Avstemninger

Regjeringen Støre fremmet 27. mars 2026 forslag om å videreføre midlertidige endringer i ti lover som ble innført for å håndtere ankomsten av fordrevne fra Ukraina, med ny utløpsdato 1. juli 2028. De fleste reglene videreføres uendret, men forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e utvides slik at den ikke lenger er knyttet spesifikt til kollektiv beskyttelse, men gjelder situasjoner med høye ankomster av asylsøkere generelt. Saken er ikke votert ennå, og partienes endelige posisjoner er ikke avklart.

Koalisjon: Saken er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp), men er ennå ikke komitébehandlet eller votert. Historisk har videreføringene av Ukraina-lovgivningen fått bred støtte i Stortinget, med unntak av enkeltelementer om innstramminger der SV og Rødt har vært kritiske og FrP har ønsket strengere tiltak. Høyre har generelt støttet rammeverket. Den nye utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven kan bli et debattema mellom partiene.

Økonomisk effekt: Videreføring av midlertidig regelverk medfører fortsatte utgifter til bosetting, integrering, helse og opplæring for over 100 000 fordrevne ukrainere i norske kommuner.

Regjeringen Støre fremmet 27. mars 2026 forslag om å videreføre midlertidige endringer i ti lover som ble innført for å håndtere ankomsten av fordrevne fra Ukraina, med ny utløpsdato 1. juli 2028. De fleste reglene videreføres uendret, men forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e utvides slik at den ikke lenger er knyttet spesifikt til kollektiv beskyttelse, men gjelder situasjoner med høye ankomster av asylsøkere generelt. Saken er ikke votert ennå, og partienes endelige posisjoner er ikke avklart.

Koalisjon: Saken er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp), men er ennå ikke komitébehandlet eller votert. Historisk har videreføringene av Ukraina-lovgivningen fått bred støtte i Stortinget, med unntak av enkeltelementer om innstramminger der SV og Rødt har vært kritiske og FrP har ønsket strengere tiltak. Høyre har generelt støttet rammeverket. Den nye utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven kan bli et debattema mellom partiene.

Økonomisk effekt: Videreføring av midlertidig regelverk medfører fortsatte utgifter til bosetting, integrering, helse og opplæring for over 100 000 fordrevne ukrainere i norske kommuner.

Regjeringen Støre har fremmet Prop. 78 L (2025–2026) med forslag om å endre folketrygdloven slik at Nav kan trekke fagforeningskontingent direkte fra ytelser som sykepenger og foreldrepenger. I tillegg foreslås en hjemmel i arbeidsmiljøloven for oppdragsgiveransvar som sikrer at virksomheter som kjøper transporttjenester, påser at HMS-kortkravet overholdes. Proposisjonen er fremmet 27. mars 2026 og er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Proposisjonen er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp) og er i tråd med Hurdalsplattformens mål om økt organisasjonsgrad. SV som budsjettpartner har tradisjonelt støttet slike tiltak. Høyresiden har generelt vært mer skeptisk til tiltak som kan oppfattes som statlig subsidie av fagforeninger, men HMS-kort-delen har bred støtte. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og endelig partipolitisk stilling er ikke avklart gjennom votering.

Økonomisk effekt: Navs kostnader til systemutvikling for kontingenttrekk anslås til 30 mill kr, med årlige forvaltningskostnader på 6 mill kr.

Regjeringen har fremmet lovendringsforslag som sikrer at sykepleiere ikke taper pensjonsrettigheter i perioder de mottar pleiepenger fra Nav for å pleie alvorlig syke barn eller nærstående. I dag kan permisjonsperioder med pleiepenger gi hull i pensjonsopptjeningen i sykepleiernes tjenestepensjonsordning. Saken er ikke votert ennå, men forslaget er fremmet 27. mars 2026 og ventes å ha bred politisk støtte.

Koalisjon: Saken er ikke votert ennå, men forslaget er fremmet av regjeringen (Ap/Sp). Gitt at lignende pensjonsendringer de siste årene – som opphevelse av innmeldingsgrensen og heving av aldersgrensen – har hatt bred støtte fra samtlige partier, forventes det tverrpolitisk konsensus. Det brede pensjonsforliket fra februar 2024 med syv partier (Ap, Sp, H, SV, V, KrF og MDG) danner bakteppet for denne typen justeringer.

Økonomisk effekt: Økte pensjonskostnader for KLP/pensjonsordningen knyttet til opptjening for sykepleiere med pleiepenger, anslått svært begrenset omfang.

Regjeringen har fremmet Prop. 62 L (2025–2026) som øker fribeløpet for uføretrygd fra 0,4 G (~52 000 kr) til 1 G (~130 000 kr). Endringen betyr at uføretrygdede kan tjene ca. 80 000 kr mer per år uten at trygden reduseres. Forslaget følger opp budsjettvedtaket for 2026 som ble drevet frem av Ap, Sp, Rødt, SV og MDG, og innebærer også endringer i lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Nye uføre og de som får økt uføregrad må vente to år før det økte fribeløpet gjelder.

Koalisjon: Forslaget har bred støtte fra venstresiden og sentrum. Budsjettavtalen som la grunnlaget ble fremforhandlet av Ap, Sp og Rødt, med tilslutning fra SV og MDG. Høyre var det eneste partiet som stemte mot å be regjeringen øke fribeløpet våren 2025, og partiet foretrekker en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G fremfor å heve selve fribeløpet. FrP, KrF og Venstre har i ulik grad støttet prinsippet om økt fribeløp.

Økonomisk effekt: Økte utgifter til uføretrygd fordi færre får avkorting i trygden. Kostnaden er anslått til ca. 742 mill kr årlig.

Stortingsrepresentant Geir Inge Lien (Sp) har fremmet forslag om at regjeringen skal sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for bruer staten selv har bygd, selv der det er kommunale eller fylkeskommunale veier på begge sider. Bakgrunnen er at opptil 400 bruer kan bli berørt av en ny forskrift som overfører ansvaret til kommuner og fylker, noe forslagsstilleren mener vil påføre pressede kommuner store ekstrakostnader. Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert over.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Senterpartiets Geir Inge Lien alene, men bygger videre på et forslag fra flere Sp-representanter i forrige sesjon (Gjelsvik, Rødby, Borch mfl.). Sp har konsekvent løftet distriktskommunenes utfordringer med infrastrukturansvar. Saken er typisk for Sp-profilen: statlig ansvar for statlig infrastruktur og beskyttelse av kommuneøkonomien. Uten votering er det foreløpig ukjent hvilke andre partier som vil støtte forslaget, men tematikken kan få bred distriktsappell.

Økonomisk effekt: Vedlikeholdsansvaret for opptil 400 bruer kan flyttes fra kommuner/fylker tilbake til staten, med ukjent men potensielt milliardbeløp i samlet vedlikeholdsetterslep.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om at rv. 85 (Kanstadbotn–Kåringen) og rv. 83 skal beholde riksveistatus etter at Hålogalandsvegen åpner, i stedet for å nedklassifiseres til fylkesvei. Forslagsstillerne argumenterer med at nedklassifisering vil svekke vedlikehold, beredskap og fremkommelighet for innbyggere og næringsliv i Vesterålen og Lofoten. Saken er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter, primært fra Nord-Norge og med tung distriktsprofil. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og det er uvisst hvilken støtte forslaget får fra andre partier. Historisk har veiklassifiseringssaker i distriktene hatt sympati hos Sp og til dels SV, men regjeringspartiene Ap og Sp har ikke uttalt seg om dette konkrete forslaget.

Økonomisk effekt: Å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei innebærer at staten beholder drift- og vedlikeholdsansvaret i stedet for å overføre kostnadene til fylkeskommunen.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om at rv. 85 (Kanstadbotn–Kåringen) og rv. 83 skal beholde riksveistatus etter at Hålogalandsvegen åpner, i stedet for å nedklassifiseres til fylkesvei. Forslagsstillerne argumenterer med at nedklassifisering vil svekke vedlikehold, beredskap og fremkommelighet for innbyggere og næringsliv i Vesterålen og Lofoten. Saken er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter, primært fra Nord-Norge og med tung distriktsprofil. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og det er uvisst hvilken støtte forslaget får fra andre partier. Historisk har veiklassifiseringssaker i distriktene hatt sympati hos Sp og til dels SV, men regjeringspartiene Ap og Sp har ikke uttalt seg om dette konkrete forslaget.

Økonomisk effekt: Å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei innebærer at staten beholder drift- og vedlikeholdsansvaret i stedet for å overføre kostnadene til fylkeskommunen.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om at rv. 85 (Kanstadbotn–Kåringen) og rv. 83 skal beholde riksveistatus etter at Hålogalandsvegen åpner, i stedet for å nedklassifiseres til fylkesvei. Forslagsstillerne argumenterer med at nedklassifisering vil svekke vedlikehold, beredskap og fremkommelighet for innbyggere og næringsliv i Vesterålen og Lofoten. Saken er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter, primært fra Nord-Norge og med tung distriktsprofil. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og det er uvisst hvilken støtte forslaget får fra andre partier. Historisk har veiklassifiseringssaker i distriktene hatt sympati hos Sp og til dels SV, men regjeringspartiene Ap og Sp har ikke uttalt seg om dette konkrete forslaget.

Økonomisk effekt: Å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei innebærer at staten beholder drift- og vedlikeholdsansvaret i stedet for å overføre kostnadene til fylkeskommunen.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om å opprette «Nye Baner» som en avdeling under Nye Veier AS, med ansvar for både utbygging og drift av jernbane. Formålet er å innføre målestokkonkurranse i jernbanesektoren etter modell fra veisektoren, der Nye Veier har bidratt til lavere kostnader. Forslagsstillerne peker på store kostnadsoverskridelser i prosjekter som dobbeltspor til Moss (fra 6 til 30 mrd. kr) og Follobanen (fra 11 til 36 mrd. kr). Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter. Basert på behandlingen av det nesten identiske forslaget i 2023–2024-sesjonen, der Ap, Sp og SV utgjorde flertallet som stemte det ned, er det sannsynlig at regjeringspartiene igjen vil avvise forslaget. Høyre og Venstre har tidligere vært positive til jernbanereformen og konkurranse, men stemte ikke for FrPs spesifikke forslag. FrPs poeng om målestokkonkurranse har gradvis fått bredere aksept i veisektoren, men jernbanesektoren forblir politisk betent.

Økonomisk effekt: Forslaget innebærer opprettelse av Nye Baner under Nye Veier med portefølje som inkluderer Ringeriksbanen og Ofotbanen – prosjekter i flermilliardklassen.

Høyres representanter Tybring-Gjedde, Molvær og Svenneby har fremmet forslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning, slik at sammenlignbar styringsinformasjon bevares. Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringens plan om å erstatte dagens prøver med læringsstøttende prøver vil fjerne muligheten til å sammenligne resultater mellom skoler og kommuner. Saken er ikke ferdigbehandlet i komité eller votert over ennå.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Høyre, som tradisjonelt har vært den sterkeste forsvareren av nasjonale prøver og kunnskapsskolen. Regjeringspartiene Ap og Sp har gjennom Stortingsmelding 34 varslet omlegging til læringsstøttende prøver, med støtte fra Utdanningsforbundet. SV har historisk vært kritisk til rangeringsaspektet ved nasjonale prøver og vil trolig støtte regjeringens retning. FrP har tradisjonelt vært positive til kunnskap og testing, og kan bli en alliert for Høyre. KrF og Venstre har variert i synet. Saken er ikke votert, men mønsteret peker mot en klassisk regjering-vs-opposisjon-dynamikk.

Økonomisk effekt: Regjeringen har bevilget 30 mill kr i statsbudsjettet 2026 til utvikling av nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver.

Høyres representanter Tybring-Gjedde, Molvær og Svenneby har fremmet forslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning, slik at sammenlignbar styringsinformasjon bevares. Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringens plan om å erstatte dagens prøver med læringsstøttende prøver vil fjerne muligheten til å sammenligne resultater mellom skoler og kommuner. Saken er ikke ferdigbehandlet i komité eller votert over ennå.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Høyre, som tradisjonelt har vært den sterkeste forsvareren av nasjonale prøver og kunnskapsskolen. Regjeringspartiene Ap og Sp har gjennom Stortingsmelding 34 varslet omlegging til læringsstøttende prøver, med støtte fra Utdanningsforbundet. SV har historisk vært kritisk til rangeringsaspektet ved nasjonale prøver og vil trolig støtte regjeringens retning. FrP har tradisjonelt vært positive til kunnskap og testing, og kan bli en alliert for Høyre. KrF og Venstre har variert i synet. Saken er ikke votert, men mønsteret peker mot en klassisk regjering-vs-opposisjon-dynamikk.

Økonomisk effekt: Regjeringen har bevilget 30 mill kr i statsbudsjettet 2026 til utvikling av nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver.

Høyres representanter Tybring-Gjedde, Molvær og Svenneby har fremmet forslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning, slik at sammenlignbar styringsinformasjon bevares. Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringens plan om å erstatte dagens prøver med læringsstøttende prøver vil fjerne muligheten til å sammenligne resultater mellom skoler og kommuner. Saken er ikke ferdigbehandlet i komité eller votert over ennå.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Høyre, som tradisjonelt har vært den sterkeste forsvareren av nasjonale prøver og kunnskapsskolen. Regjeringspartiene Ap og Sp har gjennom Stortingsmelding 34 varslet omlegging til læringsstøttende prøver, med støtte fra Utdanningsforbundet. SV har historisk vært kritisk til rangeringsaspektet ved nasjonale prøver og vil trolig støtte regjeringens retning. FrP har tradisjonelt vært positive til kunnskap og testing, og kan bli en alliert for Høyre. KrF og Venstre har variert i synet. Saken er ikke votert, men mønsteret peker mot en klassisk regjering-vs-opposisjon-dynamikk.

Økonomisk effekt: Regjeringen har bevilget 30 mill kr i statsbudsjettet 2026 til utvikling av nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver.

Høyres representanter Tybring-Gjedde, Molvær og Svenneby har fremmet forslag om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning, slik at sammenlignbar styringsinformasjon bevares. Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringens plan om å erstatte dagens prøver med læringsstøttende prøver vil fjerne muligheten til å sammenligne resultater mellom skoler og kommuner. Saken er ikke ferdigbehandlet i komité eller votert over ennå.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Høyre, som tradisjonelt har vært den sterkeste forsvareren av nasjonale prøver og kunnskapsskolen. Regjeringspartiene Ap og Sp har gjennom Stortingsmelding 34 varslet omlegging til læringsstøttende prøver, med støtte fra Utdanningsforbundet. SV har historisk vært kritisk til rangeringsaspektet ved nasjonale prøver og vil trolig støtte regjeringens retning. FrP har tradisjonelt vært positive til kunnskap og testing, og kan bli en alliert for Høyre. KrF og Venstre har variert i synet. Saken er ikke votert, men mønsteret peker mot en klassisk regjering-vs-opposisjon-dynamikk.

Økonomisk effekt: Regjeringen har bevilget 30 mill kr i statsbudsjettet 2026 til utvikling av nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver.