Avstemninger
Avstemninger i Stortinget med for/mot-fordeling
Innvandring og integrering
For 54·Mot 46
Konfliktnivå
Relevans
For 54Mot 46
Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.
Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.
Hvem berøres:
Nyankomne flyktninger 18–55 årFamiliemedlemmer til flyktningerDeltakere i introduksjonsprogrammetKommunale integreringstjenesterTolketjenesterNAV-kontorer i bosettingskommunerIMDi
Konsekvenser:
- Dagens integreringskontrakt (§ 16) erstattes med en integreringserklæring
- Kommunene må oppdatere rutiner og maler for mottak av nyankomne flyktninger
- IMDi utarbeider en standardisert mal for erklæringen i tråd med klarspråk-krav
- Tolkebehov ved signering av erklæring kort tid etter ankomst
- Mulig videre politisk debatt om sanksjoner ved brudd
Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).
Innvandring og integrering
For 54
·Mot 44
Konfliktnivå
Relevans
For 54Mot 44
Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.
Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.
Hvem berøres:
Nyankomne flyktninger 18–55 årFamiliemedlemmer til flyktningerDeltakere i introduksjonsprogrammetKommunale integreringstjenesterTolketjenesterNAV-kontorer i bosettingskommunerIMDi
Konsekvenser:
- Dagens integreringskontrakt (§ 16) erstattes med en integreringserklæring
- Kommunene må oppdatere rutiner og maler for mottak av nyankomne flyktninger
- IMDi utarbeider en standardisert mal for erklæringen i tråd med klarspråk-krav
- Tolkebehov ved signering av erklæring kort tid etter ankomst
- Mulig videre politisk debatt om sanksjoner ved brudd
Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).
Innvandring og integrering
For 54·Mot 46
Konfliktnivå
Relevans
For 54Mot 46
Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.
Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.
Hvem berøres:
Nyankomne flyktninger 18–55 årFamiliemedlemmer til flyktningerDeltakere i introduksjonsprogrammetKommunale integreringstjenesterTolketjenesterNAV-kontorer i bosettingskommunerIMDi
Konsekvenser:
- Dagens integreringskontrakt (§ 16) erstattes med en integreringserklæring
- Kommunene må oppdatere rutiner og maler for mottak av nyankomne flyktninger
- IMDi utarbeider en standardisert mal for erklæringen i tråd med klarspråk-krav
- Tolkebehov ved signering av erklæring kort tid etter ankomst
- Mulig videre politisk debatt om sanksjoner ved brudd
Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).
Innvandring og integrering
For 61·Mot 39
Konfliktnivå
Relevans
For 61Mot 39
Regjeringen Støre fremmet 27. mars 2026 forslag om å videreføre midlertidige endringer i ti lover som ble innført for å håndtere ankomsten av fordrevne fra Ukraina, med ny utløpsdato 1. juli 2028. De fleste reglene videreføres uendret, men forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e utvides slik at den ikke lenger er knyttet spesifikt til kollektiv beskyttelse, men gjelder situasjoner med høye ankomster av asylsøkere generelt. Saken er ikke votert ennå, og partienes endelige posisjoner er ikke avklart.
Koalisjon: Saken er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp), men er ennå ikke komitébehandlet eller votert. Historisk har videreføringene av Ukraina-lovgivningen fått bred støtte i Stortinget, med unntak av enkeltelementer om innstramminger der SV og Rødt har vært kritiske og FrP har ønsket strengere tiltak. Høyre har generelt støttet rammeverket. Den nye utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven kan bli et debattema mellom partiene.
Hvem berøres:
Fordrevne fra Ukraina i NorgeNorske kommuner med bosatte ukrainereUDI og IMDiIntroduksjonsprogram-deltakereHelse- og omsorgstjenester i kommuneneSkoler med ukrainske eleverArbeidsgivere som ansetter ukrainereNAV-kontorerBoligmarkedet i bosettingskommunerBarnehager med ukrainske barn
Konsekvenser:
- Midlertidige endringer i ti lover forlenges til 1. juli 2028
- Forskriftshjemmelen i integreringsloven utvides til å gjelde alle situasjoner med høye asylankomster
- Kommunene beholder forenklede regler for bosetting og tjenestetilbud
- Regjeringen arbeider parallelt med permanente beredskapshjemler som kan erstatte midlertidige regler
- Ukrainske menn 18–60 år utelukkes fra kollektiv beskyttelse via forskriftsendring fra april 2026
Økonomisk effekt: Videreføring av midlertidig regelverk medfører fortsatte utgifter til bosetting, integrering, helse og opplæring for over 100 000 fordrevne ukrainere i norske kommuner.
Arbeidsliv
For 61·Mot 38
Konfliktnivå
Relevans
For 61Mot 38
Regjeringen Støre har fremmet Prop. 78 L (2025–2026) med forslag om å endre folketrygdloven slik at Nav kan trekke fagforeningskontingent direkte fra ytelser som sykepenger og foreldrepenger. I tillegg foreslås en hjemmel i arbeidsmiljøloven for oppdragsgiveransvar som sikrer at virksomheter som kjøper transporttjenester, påser at HMS-kortkravet overholdes. Proposisjonen er fremmet 27. mars 2026 og er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.
Koalisjon: Proposisjonen er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp) og er i tråd med Hurdalsplattformens mål om økt organisasjonsgrad. SV som budsjettpartner har tradisjonelt støttet slike tiltak. Høyresiden har generelt vært mer skeptisk til tiltak som kan oppfattes som statlig subsidie av fagforeninger, men HMS-kort-delen har bred støtte. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og endelig partipolitisk stilling er ikke avklart gjennom votering.
Hvem berøres:
Fagforeningsmedlemmer som mottar Nav-ytelserSjåfører i varebilbransjenTransportvirksomheter og oppdragsgivereFagforeningerNav som forvalter av ytelserArbeidstilsynet som tilsynsmyndighetKjøpere av transporttjenester (nettbutikker, restauranter mv.)
Konsekvenser:
- Nav må utvikle systemstøtte for kontingenttrekk, anslått kostnad 30 mill kr
- Fagforeningsmedlemmer beholder medlemskap mer smidig i perioder med trygdeytelser
- Oppdragsgivere i varebiltransport får kontrakts- og kontrollansvarsplikt for HMS-kort
- Arbeidstilsynet får klarere hjemmelsgrunnlag for tilsyn av HMS-kort i varebilbransjen
- Forskrift om oppdragsgiveransvar kan vedtas med hjemmel i ny lovbestemmelse
Økonomisk effekt: Navs kostnader til systemutvikling for kontingenttrekk anslås til 30 mill kr, med årlige forvaltningskostnader på 6 mill kr.
Arbeidsliv
For 63·Mot 38
Konfliktnivå
Relevans
For 63Mot 38
Regjeringen Støre har fremmet Prop. 78 L (2025–2026) med forslag om å endre folketrygdloven slik at Nav kan trekke fagforeningskontingent direkte fra ytelser som sykepenger og foreldrepenger. I tillegg foreslås en hjemmel i arbeidsmiljøloven for oppdragsgiveransvar som sikrer at virksomheter som kjøper transporttjenester, påser at HMS-kortkravet overholdes. Proposisjonen er fremmet 27. mars 2026 og er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.
Koalisjon: Proposisjonen er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp) og er i tråd med Hurdalsplattformens mål om økt organisasjonsgrad. SV som budsjettpartner har tradisjonelt støttet slike tiltak. Høyresiden har generelt vært mer skeptisk til tiltak som kan oppfattes som statlig subsidie av fagforeninger, men HMS-kort-delen har bred støtte. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og endelig partipolitisk stilling er ikke avklart gjennom votering.
Hvem berøres:
Fagforeningsmedlemmer som mottar Nav-ytelserSjåfører i varebilbransjenTransportvirksomheter og oppdragsgivereFagforeningerNav som forvalter av ytelserArbeidstilsynet som tilsynsmyndighetKjøpere av transporttjenester (nettbutikker, restauranter mv.)
Konsekvenser:
- Nav må utvikle systemstøtte for kontingenttrekk, anslått kostnad 30 mill kr
- Fagforeningsmedlemmer beholder medlemskap mer smidig i perioder med trygdeytelser
- Oppdragsgivere i varebiltransport får kontrakts- og kontrollansvarsplikt for HMS-kort
- Arbeidstilsynet får klarere hjemmelsgrunnlag for tilsyn av HMS-kort i varebilbransjen
- Forskrift om oppdragsgiveransvar kan vedtas med hjemmel i ny lovbestemmelse
Økonomisk effekt: Navs kostnader til systemutvikling for kontingenttrekk anslås til 30 mill kr, med årlige forvaltningskostnader på 6 mill kr.
Trygder og pensjon
For 78·Mot 17
Konfliktnivå
Relevans
For 78Mot 17
Regjeringen har fremmet Prop. 62 L (2025–2026) som øker fribeløpet for uføretrygd fra 0,4 G (~52 000 kr) til 1 G (~130 000 kr). Endringen betyr at uføretrygdede kan tjene ca. 80 000 kr mer per år uten at trygden reduseres. Forslaget følger opp budsjettvedtaket for 2026 som ble drevet frem av Ap, Sp, Rødt, SV og MDG, og innebærer også endringer i lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Nye uføre og de som får økt uføregrad må vente to år før det økte fribeløpet gjelder.
Koalisjon: Forslaget har bred støtte fra venstresiden og sentrum. Budsjettavtalen som la grunnlaget ble fremforhandlet av Ap, Sp og Rødt, med tilslutning fra SV og MDG. Høyre var det eneste partiet som stemte mot å be regjeringen øke fribeløpet våren 2025, og partiet foretrekker en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G fremfor å heve selve fribeløpet. FrP, KrF og Venstre har i ulik grad støttet prinsippet om økt fribeløp.
Hvem berøres:
UføretrygdedeMottakere av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningerNye uføre (to års ventetid)Arbeidsgivere med deltidsansatte uføreNav (systemtilpasninger)Kommunale helse- og omsorgstjenester
Konsekvenser:
- Uføretrygdede kan fra 1. oktober 2026 tjene opptil 1 G uten avkorting
- Nav må tilpasse IT-systemer og etteroppgjørsordning innen oktober 2026
- Nye uføre og de med økt uføregrad får to års ventetid før økt fribeløp
- Regelverket for hjelpemidler justeres slik at uføre ikke mister tilgang ved høyere fribeløp
- Tjenestepensjonsordninger (Statens pensjonskasse, sykepleiere, apotek) endres tilsvarende
Økonomisk effekt: Økte utgifter til uføretrygd fordi færre får avkorting i trygden. Kostnaden er anslått til ca. 742 mill kr årlig.
Trygder og pensjon
For 82·Mot 17
Konfliktnivå
Relevans
For 82Mot 17
Regjeringen har fremmet Prop. 62 L (2025–2026) som øker fribeløpet for uføretrygd fra 0,4 G (~52 000 kr) til 1 G (~130 000 kr). Endringen betyr at uføretrygdede kan tjene ca. 80 000 kr mer per år uten at trygden reduseres. Forslaget følger opp budsjettvedtaket for 2026 som ble drevet frem av Ap, Sp, Rødt, SV og MDG, og innebærer også endringer i lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Nye uføre og de som får økt uføregrad må vente to år før det økte fribeløpet gjelder.
Koalisjon: Forslaget har bred støtte fra venstresiden og sentrum. Budsjettavtalen som la grunnlaget ble fremforhandlet av Ap, Sp og Rødt, med tilslutning fra SV og MDG. Høyre var det eneste partiet som stemte mot å be regjeringen øke fribeløpet våren 2025, og partiet foretrekker en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G fremfor å heve selve fribeløpet. FrP, KrF og Venstre har i ulik grad støttet prinsippet om økt fribeløp.
Hvem berøres:
UføretrygdedeMottakere av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningerNye uføre (to års ventetid)Arbeidsgivere med deltidsansatte uføreNav (systemtilpasninger)Kommunale helse- og omsorgstjenester
Konsekvenser:
- Uføretrygdede kan fra 1. oktober 2026 tjene opptil 1 G uten avkorting
- Nav må tilpasse IT-systemer og etteroppgjørsordning innen oktober 2026
- Nye uføre og de med økt uføregrad får to års ventetid før økt fribeløp
- Regelverket for hjelpemidler justeres slik at uføre ikke mister tilgang ved høyere fribeløp
- Tjenestepensjonsordninger (Statens pensjonskasse, sykepleiere, apotek) endres tilsvarende
Økonomisk effekt: Økte utgifter til uføretrygd fordi færre får avkorting i trygden. Kostnaden er anslått til ca. 742 mill kr årlig.
Samferdsel og infrastruktur
For 58·Mot 42
Konfliktnivå
Relevans
For 58Mot 42
Stortingsrepresentant Geir Inge Lien (Sp) har fremmet forslag om at regjeringen skal sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for bruer staten selv har bygd, selv der det er kommunale eller fylkeskommunale veier på begge sider. Bakgrunnen er at opptil 400 bruer kan bli berørt av en ny forskrift som overfører ansvaret til kommuner og fylker, noe forslagsstilleren mener vil påføre pressede kommuner store ekstrakostnader. Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert over.
Koalisjon: Forslaget er fremmet av Senterpartiets Geir Inge Lien alene, men bygger videre på et forslag fra flere Sp-representanter i forrige sesjon (Gjelsvik, Rødby, Borch mfl.). Sp har konsekvent løftet distriktskommunenes utfordringer med infrastrukturansvar. Saken er typisk for Sp-profilen: statlig ansvar for statlig infrastruktur og beskyttelse av kommuneøkonomien. Uten votering er det foreløpig ukjent hvilke andre partier som vil støtte forslaget, men tematikken kan få bred distriktsappell.
Hvem berøres:
Kommuner med statlig bygde bruerFylkeskommuner med vedlikeholdsansvarStatens vegvesenBane NORInnbyggere i distriktskommunerNæringstransport i distrikteneAnleggsbransjenTrafikanter på kommunale og fylkeskommunale veierBeredskapsaktører
Konsekvenser:
- Ny forskrift om ansvarsforhold ved veikryssinger kan bli endret eller utsatt
- Kommuner slipper potensielt milliontunge vedlikeholdsforpliktelser
- Statens vegvesen og Bane NOR kan få utvidet vedlikeholdsportefølje
- Stortinget kan be regjeringen kartlegge det totale vedlikeholdsetterslepet for berørte bruer
- Pressede fylkesveier og kommunale veier kan få indirekte nytte av frigjorte midler
Økonomisk effekt: Vedlikeholdsansvaret for opptil 400 bruer kan flyttes fra kommuner/fylker tilbake til staten, med ukjent men potensielt milliardbeløp i samlet vedlikeholdsetterslep.
Samferdsel og infrastruktur
For 61
·Mot 40
Konfliktnivå
Relevans
For 61Mot 40
Seks FrP-representanter har fremmet forslag om at rv. 85 (Kanstadbotn–Kåringen) og rv. 83 skal beholde riksveistatus etter at Hålogalandsvegen åpner, i stedet for å nedklassifiseres til fylkesvei. Forslagsstillerne argumenterer med at nedklassifisering vil svekke vedlikehold, beredskap og fremkommelighet for innbyggere og næringsliv i Vesterålen og Lofoten. Saken er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.
Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter, primært fra Nord-Norge og med tung distriktsprofil. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og det er uvisst hvilken støtte forslaget får fra andre partier. Historisk har veiklassifiseringssaker i distriktene hatt sympati hos Sp og til dels SV, men regjeringspartiene Ap og Sp har ikke uttalt seg om dette konkrete forslaget.
Hvem berøres:
Innbyggere i Vesterålen og LofotenNæringsliv i Harstad-regionenTransportnæringen i Nord-NorgeFylkeskommunen i Nordland og TromsTuristnæringen i Lofoten/VesterålenForsvaret og beredskapsaktører i Nord-NorgePendlere mellom Sortland og E6
Konsekvenser:
- Hvis vedtatt: Staten beholder drift- og vedlikeholdsansvar for rv. 85 og rv. 83 etter Hålogalandsvegen åpner
- Fylkeskommunen slipper en betydelig vedlikeholdskostnad som ellers ville blitt overført
- Tungtransport unngår potensiell omvei på 15 km ved eventuell stenging
- Rv. 85 og rv. 83 vil måtte prioriteres i fremtidige NTP-runder som riksvei
Økonomisk effekt: Å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei innebærer at staten beholder drift- og vedlikeholdsansvaret i stedet for å overføre kostnadene til fylkeskommunen.
For 67Mot 34
For 66·Mot 34
For 66Mot 34
For 51
·Mot 48
For 51Mot 48
For 74Mot 25
For 75Mot 24
For 67Mot 32
Samferdsel og infrastruktur
For 70
·Mot 29
Konfliktnivå
Relevans
For 70Mot 29
Seks FrP-representanter har fremmet forslag om å opprette «Nye Baner» som en avdeling under Nye Veier AS, med ansvar for både utbygging og drift av jernbane. Formålet er å innføre målestokkonkurranse i jernbanesektoren etter modell fra veisektoren, der Nye Veier har bidratt til lavere kostnader. Forslagsstillerne peker på store kostnadsoverskridelser i prosjekter som dobbeltspor til Moss (fra 6 til 30 mrd. kr) og Follobanen (fra 11 til 36 mrd. kr). Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter. Basert på behandlingen av det nesten identiske forslaget i 2023–2024-sesjonen, der Ap, Sp og SV utgjorde flertallet som stemte det ned, er det sannsynlig at regjeringspartiene igjen vil avvise forslaget. Høyre og Venstre har tidligere vært positive til jernbanereformen og konkurranse, men stemte ikke for FrPs spesifikke forslag. FrPs poeng om målestokkonkurranse har gradvis fått bredere aksept i veisektoren, men jernbanesektoren forblir politisk betent.
Hvem berøres:
TogpendlereBane NOR-ansatteNye Veier ASEntreprenører i anleggsbransjenGodstransportører på jernbaneBefolkningen i Nord-NorgeKommuner langs jernbanestrekningerForsvaret (Ofotbanen)Togoperatører
Konsekvenser:
- Ved vedtak: Regjeringen må utrede og fremme forslag om opprettelse av Nye Baner under Nye Veier
- Nye Veier må bygge opp jernbanekompetanse utover Ringeriksbanen
- Ofotbanen med dobbeltspor må planlegges og kostnadsberegnes
- Bane NOR mister eneansvar for jernbaneinfrastruktur
- Kan utløse debatt om jernbanens organisasjonsmodell i forkant av stortingsvalget 2025
Økonomisk effekt: Forslaget innebærer opprettelse av Nye Baner under Nye Veier med portefølje som inkluderer Ringeriksbanen og Ofotbanen – prosjekter i flermilliardklassen.
Samferdsel og infrastruktur
For 52·Mot 46
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 46
Seks FrP-representanter har fremmet forslag om å opprette «Nye Baner» som en avdeling under Nye Veier AS, med ansvar for både utbygging og drift av jernbane. Formålet er å innføre målestokkonkurranse i jernbanesektoren etter modell fra veisektoren, der Nye Veier har bidratt til lavere kostnader. Forslagsstillerne peker på store kostnadsoverskridelser i prosjekter som dobbeltspor til Moss (fra 6 til 30 mrd. kr) og Follobanen (fra 11 til 36 mrd. kr). Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter. Basert på behandlingen av det nesten identiske forslaget i 2023–2024-sesjonen, der Ap, Sp og SV utgjorde flertallet som stemte det ned, er det sannsynlig at regjeringspartiene igjen vil avvise forslaget. Høyre og Venstre har tidligere vært positive til jernbanereformen og konkurranse, men stemte ikke for FrPs spesifikke forslag. FrPs poeng om målestokkonkurranse har gradvis fått bredere aksept i veisektoren, men jernbanesektoren forblir politisk betent.
Hvem berøres:
TogpendlereBane NOR-ansatteNye Veier ASEntreprenører i anleggsbransjenGodstransportører på jernbaneBefolkningen i Nord-NorgeKommuner langs jernbanestrekningerForsvaret (Ofotbanen)Togoperatører
Konsekvenser:
- Ved vedtak: Regjeringen må utrede og fremme forslag om opprettelse av Nye Baner under Nye Veier
- Nye Veier må bygge opp jernbanekompetanse utover Ringeriksbanen
- Ofotbanen med dobbeltspor må planlegges og kostnadsberegnes
- Bane NOR mister eneansvar for jernbaneinfrastruktur
- Kan utløse debatt om jernbanens organisasjonsmodell i forkant av stortingsvalget 2025
Økonomisk effekt: Forslaget innebærer opprettelse av Nye Baner under Nye Veier med portefølje som inkluderer Ringeriksbanen og Ofotbanen – prosjekter i flermilliardklassen.
For 63Mot 37
For 55Mot 42
For 56Mot 41
For 67Mot 32
For 66Mot 34
For 84Mot 15
For 88Mot 10
For 88Mot 10
For 88Mot 5
For 53Mot 47
For 86·Mot 10
For 86Mot 10
For 80
·Mot 19
For 80Mot 19
For 81·Mot 18
For 81Mot 18
For 57·Mot 41
For 57Mot 41
For 59Mot 40
Skatt og avgift
For 93·Mot 7
Konfliktnivå
Relevans
For 93Mot 7
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52
·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner
Skatt og avgift
For 52·Mot 49
Konfliktnivå
Relevans
For 52Mot 49
Stortinget vedtok i april 2026 at veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff midlertidig skal reduseres fra 1. april til 1. september 2026 — for fiske, sjøfart, anlegg og veitrafikk. Forslagene fra Senterpartiet (CO2-avgift) og Høyre (veibruksavgift) ble vedtatt med knappest mulig flertall, 52 mot 49 stemmer. APs bredere forslag om å be regjeringen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger for høye levekostnader i RNB 2026 ble støttet av nesten hele Stortinget (93-7). FrPs forslag om å fjerne avgiftene helt ut 2026 ble avvist.
Koalisjon: Sp, H og FrP stemte for kuttforslagene (52-49), men FrPs egne mer radikale forslag ble avvist. AP stemte for eget bredere mandat (93-7). Sp og H vant den sentrale voteringen. SV, MDG, R, V hadde egne forslag som alle falt.
Hvem berøres:
BilisterFiskere og fangstbåterAnleggsbransjenSjøfartsselskaperTransportnæringenForbrukere (indirekte via lavere transportkostnader)MatpriseneKlimabudsjettet
Konsekvenser:
- Lavere CO2-avgift og veibruksavgift fra april til september 2026 for spesifikke sektorer
- Regjeringen skal i RNB 2026 vurdere ytterligere skatte- og avgiftslettelser eller kompensasjonsordninger
- Tapet av statlige avgiftsinntekter i perioden estimert til hundrevis av millioner