Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, slik at konvensjonen gjelder som norsk lov med forrang. Endringer i passloven og ID-kortloven ble også vedtatt.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Stortinget vedtok 58–43 å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, slik at konvensjonen gjelder som norsk lov og går foran ved motstrid. Endringer i passloven og ID-kortloven ble også vedtatt. Høyre og FrP stemte mot på prinsipielt grunnlag, mens Sp og KrFs forslag om statlig fullfinansiering av kommunale utgifter ble nedstemt 44–58. MDGs forslag om å trekke tolkningserklæringer og opprette en sannhetskommisjon ble også nedstemt.
- Romertall I58–43
om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) I I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett skal § 2 nr. 5 og nytt nr. 6 lyde: 5. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999, 6. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. II I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende endringer: § 4 andre ledd skal lyde: Til person som er fratatt rettslig handleevne , der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt pass, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen. § 5 tredje ledd bokstav d skal lyde: d. søkerens psykiske helsetilstand er alvorlig svekket, og det derfor er betydelig fare for at søkeren ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet; III I lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort skal § 4 lyde: § 4 Nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige under 18 år kreves samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret . Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barnevernstjenesten. Samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret, kreves også for utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til personer som er fratatt rettslig handleevne, der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt nasjonalt ID-kort med reiserett, kreves samtykke fra vergen. Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og tredje ledd uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig. IV Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte reglene kan settes i kraft til ulik tid.
4 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (Sp og KrF)forslag fra KrF, Sp44–58
Stortinget ber regjeringen sørge for at ved eventuelle framtidige lovendringer eller tiltak som utløses med bakgrunn i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og som medfører økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunene, skal dette fullfinansieres av staten.
- Forslag 3 (MDG)forslag fra MDG18–84
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Norge skal ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
- Forslag 2 og 4 (MDG)forslag fra MDG8–93
Stortinget ber regjeringen trekke tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med Norges ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
- Forslag 5 (KrF)forslag fra KrF6–91
Stortinget ber regjeringen evaluere de administrative og økonomiske følgene i kommunene ved inkorporeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 58 stemmer for og 43 mot.
- Arbeiderpartiet27 stemte
- Rødt6 stemte
- Senterpartiet5 stemte
- Miljøpartiet De Grønne4 stemte
- Sosialistisk Venstreparti4 stemte
- Kristelig Folkeparti4 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
MDG lovet: «Inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i sin helhet i lovverket uten merknader»
MDG lovet å inkorporere CRPD i sin helhet i lovverket uten merknader (2021-2025). CRPD ble inkorporert og vedtatt 58-43, men MDGs tilleggsforslag om å fjerne tolkningserklæringer og ratifisere tilleggsprotokollen ble nedstemt. Loven ble vedtatt med noen reservasjoner — delvis innfridd.
A lovet: «Innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettighetsloven»
Saken handler direkte om å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettsloven – nøyaktig slik Arbeiderpartiet lovet i sitt program for 2025–2029. Ap stemte for inkorporeringsforslaget (Romertall I) som ble vedtatt 58 mot 43 stemmer.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Arbeiderpartiet stemte for selve inkorporeringen av CRPD, men mot flere av tilleggsforslagene fra MDG, Sp og KrF.
Høyre stemte mot selve inkorporeringen (Romertall I), men støttet øvrige lovendringer.
Rødt stemte for inkorporeringen, men også for enkelte av tilleggsforslagene, blant annet om tilleggsprotokollen om individklageadgang.
Venstre stemte delt i ulike delavstemninger, med støtte til hoveddelen av loven.
Lovendringer
Lover som påvirkes
Saker på Stortinget endrer ofte konkrete paragrafer i norsk lov. Kildelenker går til Lovdata.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (Sp og KrF)
44–58Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.