Endringer i politiloven (bevæpning i daglig tjeneste)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok endringer i politiloven som gir Politidirektoratet myndighet til å beslutte at norsk politi skal bære våpen i den daglige tjenesten – såkalt generell bevæpning. Lovendringen endrer politiloven § 6 og opphever § 29 annet ledd, slik at Politidirektoratet selv kan fastsette nærmere regler for når, hvor og under hvilke typer oppdrag politiet skal være bevæpnet. Hjemmelen er i første omgang ment som et grunnlag for midlertidig innføring av bevæpning, mens en eventuell permanent ordning skal behandles gjennom en ordinær lovgivningsprosess.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- Hele lovforslaget81–20
om endringer i politiloven (bevæpning i daglig tjeneste) I I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer: § 6 femte ledd skal lyde: Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste. Politidirektoratet gir nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte. Gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd. § 29 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir annet ledd. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
- Innstillingens tilråding81–19
om endringer i politiloven (bevæpning i daglig tjeneste) I I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer: § 6 femte ledd skal lyde: Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste. Politidirektoratet gir nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte. Gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd. § 29 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir annet ledd. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (SV og V)forslag fra SV, V20–81
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak hvor det tydeliggjøres hvordan man skal sikre at politiet ikke bærer våpen under bistandsoppdrag som involverer barn, eller i forebyggingsarbeid overfor barn og unge, i tråd med hensynet til barns beste.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 81 stemmer for og 20 mot.
Arbeiderpartiet24 stemte
Høyre18 stemte
Senterpartiet13 stemte
Fremskrittspartiet10 stemte
Kristelig Folkeparti1 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
FrP lovet: «Ha en generell bevæpning av norsk politi»
FrP lovte å ha en generell bevæpning av norsk politi (2021-2025 program). Sak 103475 er den faktiske lovendringen i politiloven som gir Politidirektoratet hjemmel til å beslutte generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste. FrP har lenge arbeidet for dette og stemte for. Vedtatt. Løftet er innfridd gjennom denne loven.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Arbeiderpartiet støttet lovendringen, selv om partiet tidligere har vært motstander av generell bevæpning. Partiet begrunner skiftet med et endret kriminalitetsbilde og økt trusselnivå, men understreker viktigheten av at politiet opprettholder sin sivile karakter og befolkningens tillit.
Høyre stemte for lovendringen og støtter at Politidirektoratet gis hjemmel til å innføre generell bevæpning.
Rødt stemte mot lovendringen.
Venstre stemte mot lovendringen og fremmet i fellesskap med SV forslag om å begrense bevæpning i en rekke situasjoner, samt kreve forskning og evaluering av ordningen. Alle forslagene ble nedstemt.
Lovendringer
Lover som påvirkes
Saker på Stortinget endrer ofte konkrete paragrafer i norsk lov. Kildelenker går til Lovdata.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (SV og V)
20–81Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
