Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget behandlet en rekke endringer i skatte- og avgiftsreglene som en del av revidert nasjonalbudsjett 2025. De viktigste endringene som ble vedtatt er: reduksjon av strømavgiften (elavgiften) med 4,4 øre per kilowattime, en ny ordning som gjør at bedrifter kan dele overskudd fra egen fornybar kraftproduksjon med naboer uten å betale elavgift og nettleie, en ny kontoordning for bønder som gir mulighet til å utsette skattebetaling på inntekter fra jordbruk, og en utsettelse av redusert merverdiavgift på vann og avløp til 1. juli 2025. To alternative forslag falt: Rødt foreslo å sette verdien av primærbolig til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi i formuesskatten, og Venstre/MDG foreslo å innføre momsfritak for reparasjonstjenester.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- § 14-8290–13
A. om endringar i skatteloven I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar: § 5-43 fyrste ledd bokstav j vert oppheva. § 19-6 fyrste ledd bokstav i andre punktum skal lyde: Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradraget kan kreves. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar: § 5-42 bokstav a skal lyde: a. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, ungdomsprogramytelse, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17. § 6-32 fyrste ledd bokstav a andre punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5. § 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde: Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-84 . § 8-3 andre ledd fyrste punktum skal lyde: Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 fastsettes til. § 8-3 femte ledd fyrste punktum skal lyde: Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 – for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves. § 12-2 fyrste ledd bokstav c skal lyde: c. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 , ungdomsprogramytelse og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A. § 14-82 skal lyde: § 14-82 Utjevning av jordbruksinntekt i enkeltpersonforetak (1) Årets overskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet som ikke er inntektsført direkte i inntektsåret, føres på jordbrukskonto. Inntekt fra jord- og hagebruksvirk-somhet etter denne paragraf skal forstås tilsvarende som inntekt som kan danne grunnlag for jordbruksfradrag, jf. § 8-1 femte ledd. Årets underskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet føres på jordbrukskonto. Positiv saldo inntektsføres med minst 85 prosent. Negativ saldo fradragsføres med inntil 85 prosent. Negativ saldo på jordbrukskonto kan føres mot årets overskudd fra jordbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for jordbrukskonto. (2) Inntekter fra utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter, uttak av jord, sand, stein, utleie av bygninger og driftsmidler, utføring av tjenester for andre med slike mv., jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11 bokstav a nr. 3, 4 og 6, og bokstav b, omfattes ikke av jordbrukskonto. (3) Føring på jordbrukskonto foretas før fradrag for gjeldsrenter. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Noverande §§ 14-82 og 14-83 vert §§ 14-83 og ny § 14-84. III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring: § 2–30 fyrste ledd bokstav g nr. 2 vert oppheva. § 2-30 fyrste ledd bokstav g noverande nr. 3 til 6 vert nr. 2 til 5. IV Endringane under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2025. Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå 1. juli 2025.
2 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (V og MDG)forslag fra MDG, V7–96
I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 6-17 skal lyde: § 6-17. Reparasjon Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift. § 6-18 skal lyde: § 6-18. Brukthandel Omsetning av brukte sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift. § 6-19 skal lyde: § 6-19. Solcelleanlegg Omsetning av solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger er fritatt for merverdiavgift. Overskriften «II Uttak» flyttes til etter § 6-19. Nåværende §§ 6-17 til 6-19 blir §§ 6-20 til 6-22. II Endringene under I trer i kraft 1. juli 2025.
- Forslag 2 (R)forslag fra R5–98
I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring: § 4-10 annet, sjette og syvende ledd skal lyde: (2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner. (6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (7) Verdien av næringseiendom settes til 100 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd skal lyde: (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 100 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. (2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 100 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende. (3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. (5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 prosent av kurs-verdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi. (6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 100 prosent av aksjeandelens verdi. § 4-12 syvende ledd oppheves. § 4-17 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Driftsmidler verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi. (3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 100 prosent av omsetningsverdien § 4-19 oppheves. § 4-40 skal lyde: For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 100 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 90 stemmer for og 13 mot.
- Arbeiderpartiet26 stemte
- Høyre20 stemte
- Senterpartiet15 stemte
- Sosialistisk Venstreparti8 stemte
- Rødt5 stemte
- Venstre4 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Stemte for hoveddelen av forslagene, men mot enkelte detaljer – særlig i kontoordningen for skatteloven
Fremmet eget forslag om lavere formuesverdier på primærbolig, som ikke fikk gjennomslag. Stemte ellers variert
Fremmet forslag om momsfritak for reparasjoner sammen med MDG, som ikke fikk gjennomslag. Stemte ellers for deler av forslagene
Støttet hovedsakelig regjeringens forslag, men partifordelingen viser stemmer på begge sider avhengig av enkeltavstemning
Lovendringer
Lover som påvirkes
Saker på Stortinget endrer ofte konkrete paragrafer i norsk lov. Kildelenker går til Lovdata.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (V og MDG)
7–96Forkastet
Relaterte saker
Andre saker som berører de samme lovene
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.