Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok energi- og miljøkomiteens tilråding om at SVs representantforslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie ikke vedtas.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
SV ville at regjeringen skulle lage en ordning som jevner ut hvor mye folk betaler for å bruke strømnettet, siden noen steder i landet betaler mye mer enn andre. Stortinget sa nei til forslaget, og også nei til to andre forslag om å utrede nye modeller.
Stortinget vedtok 26. mai 2026 at Lars Haltbrekkens representantforslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie ikke vedtas. Tilrådingen ble vedtatt med 58 mot 40 stemmer, fremmet av Ap, Høyre, Rødt, MDG og Venstre; FrP, Senterpartiet, SV og én Høyre-representant stemte mot. To alternative utredningsforslag falt også: FrP og Senterpartiets forslag om en ny nettleiemodell med flaskehalsinntekter, industrirabatter og anleggsbidrag fikk 38 mot 62 stemmer, mens SV, Sp og MDGs forslag om en brukerfinansiert utjevningsordning til statsbudsjettet for 2027 fikk 19 mot 80.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 58 stemmer for og 40 mot.
Arbeiderpartiet30 stemte
Miljøpartiet De Grønne5 stemte
Rødt4 stemte
Kristelig Folkeparti4 stemte
Venstre2 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
KrF lovet: «Justere reguleringsmodellen for nettselskapene og sikre rettferdig fordeling av nettleie»
KrF stemte for begge mindretallsforslagene: forslag 2 om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie, og forslag 1 om a justere blant annet industrirabatter og anleggsbidrag i nettleiemodellen. Begge falt, med henholdsvis 19 mot 80 og 38 mot 62 stemmer.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (FrP og Sp)
38–62Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.
