Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget ba regjeringen vurdere å utsette de nye grenseverdiene i gjødselregelverket til 1. januar 2028, sikre fleksibel balansegjødsling, enhetlig håndheving hos statsforvalterne og skjerme økologisk produksjon.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Bønder har regler for hvor mye gjødsel de kan spre på jordene, fordi for mye fosfor renner ut i fjorder og elver og ødelegger vannet. Reglene skal bli strengere fra 2027. Mange bønder sier de ikke rekker å bygge store nok gjødsellagre, og at det ikke finnes gode nok verktøy til å regne ut hvor mye de kan spre. Stortinget bestemte at regjeringen skal vurdere å vente ett år med de strengeste kravene hvis verktøyene ikke er klare, og at reglene skal håndheves likt i hele landet. Forslaget om å stoppe innstrammingen helt fikk ikke flertall.
Stortinget vedtok fire anmodningsvedtak om innføringen av det nye gjødselregelverket: regjeringen skal vurdere å utsette de nye grenseverdiene til 1. januar 2028 og forskyve gjennomføringsplanen med ett år dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass, sikre at balansegjødsling blir et reelt alternativ til de absolutte grensene, sørge for enhetlig nasjonal praksis hos statsforvalterne, og legge til rette for at regelverket ikke svekker avlingsnivå og areal i økologisk produksjon. Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet sto bak utsettelsesvedtaket sammen med SV, Rødt og KrF, og det ble vedtatt med 64 mot 36 stemmer. Fremskrittspartiets forslag om å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene ble avvist.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 66 stemmer for og 34 mot.
- Høyre11 stemte
- Rødt5 stemte
- Senterpartiet5 stemte
- Sosialistisk Venstreparti5 stemte
- Kristelig Folkeparti4 stemte
- Venstre2 stemte
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (FrP)
35–66Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.