Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Regjeringen fremmet Prop. 52 L (2025–2026) med forslag om å senke kapitaliseringsrenten i skadeserstatningsloven § 3-2 a, noe som oppjusterer standardisert inntektstapserstatning til barn.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Når barn blir alvorlig skadet, får de penger som skal erstatte inntekten de ellers ville tjent som voksne. For å beregne beløpet, brukes en rente som bestemmer hvor mye pengene er verdt i dag. Regjeringen vil nå sette denne renten lavere, og det betyr at barna får mer penger i erstatning – fordi man ikke forventer at de kan tjene like mye på å investere pengene som man trodde før.
Regjeringen la 27. mars 2026 frem Prop. 52 L med forslag om å endre skadeserstatningsloven § 3-2 a. Endringen innebærer at kapitaliseringsrenten som brukes ved beregning av standardisert inntektstapserstatning til barn justeres ned, slik at erstatningsbeløpene øker. Forslaget bygger på professor Bjarte Askelands utredning og er en oppfølging av forskriften fra 2022 som senket kapitaliseringsrenten for voksne skadelidte. Saken er ikke votert ennå.
Avstemning
Voterte Stortinget over dette?
Votert uten registrerte stemmetall
Stortinget behandlet saken, og det er registrert voteringer i den. Voteringene er ført uten stemmetall, slik det gjøres ved akklamasjon. Da lar det seg ikke gjøre å si hvordan det enkelte partiet stemte, og vi viser derfor ingen partifordeling her.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Tilrådingen0–0Vedtatt
om endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) I I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer: § 3-2 a tredje ledd første til fjerde punktum skal lyde: Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 63,4 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 64 G. I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes inntektstap som nevnt i første og annet punktum med henholdsvis 77,2 G og 77,3 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første, annet og tredje punktum forholdsmessig. Tredje ledd nåværende fjerde til åttende punktum blir femte til niende punktum. § 3-2 a syvende ledd skal lyde: 7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med a. 5 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller b. 10 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid. I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes tap som nevnt i første punktum bokstav a med 6,5 G og tap som nevnt i første punktum bokstav b med 13 G. § 3-2 a nytt trettende ledd skal lyde: 13. I forskrift gitt av Kongen etter paragrafen her kan det fastsettes særlige utmålingsregler for tilfeller der det er sannsynlig at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd. II 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Endringene i skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje og syvende ledd gjelder for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen finner sted etter at loven har trådt i kraft. Endringene gjelder også for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen har funnet sted før loven har trådt i kraft, dersom oppgjøret for inntektstapserstatningen eller hjemmearbeidstapserstatningen ikke fullt ut er avsluttet ved lovens ikrafttredelse. Oppgjøret anses avsluttet når partene har kommet til enighet, det er truffet rettskraftig avgjørelse, eller betalingsforpliktelsen er gjort opp etter skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje ledd nåværende sjette (nytt syvende) punktum. 3. Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra reglene i nr. 2.
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.