om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m.) I I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal desse endringane gjerast: § 44 tiande ledd andre punktum blir oppheva. Noverande tredje punktum blir andre punktum. § 45 sjette ledd skal lyde: Statens pensjonskasse kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene til bruk i etteroppgjør og arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 5 b. Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd. II I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal desse endringane gjerast: § 6 andre ledd skal lyde: Aldersgrensen er 72 år. § 7 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde: Et medlem får alderspensjon når han eller hun helt eller delvis fratrer sin stilling etter fylte 67 år . § 7 nr. 1 første ledd andre punktum blir oppheva. Noverande tredje og fjerde punktum blir andre og tredje punktum. § 7 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde: Den oppsatte alderspensjonen skal utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den samlede tjenestetiden vedkommende ville ha fått om han eller hun hadde fortsatt i stillingen til 70 år , men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. § 9 tredje ledd første punktum skal lyde: Dersom et medlem dør uten å være pensjonert, skal eventuell gjenlevende ektefelle utbetales et beløp svarende til en måneds alderspensjon beregnet som om medlemmet med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til fylte 67 år. § 11 femte ledd andre punktum skal lyde: Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til fylte 67 år. § 11 sjette ledd andre punktum skal lyde: Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til 70 år , likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. § 14 andre ledd første punktum skal lyde: Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet fylte 67 år. § 16 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, legges til grunn . § 23 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, legges til grunn . III I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal desse endringane gjerast: § 6 første ledd første punktum skal lyde: Aldersgrensen er 72 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. § 6 tredje ledd skal lyde: Personer som omfattes av denne loven, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter fylte 72 år. § 7 fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 72 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. § 7 femte ledd skal lyde: Ved overgang fra stilling med aldersgrense 72 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste. § 10 andre ledd skal lyde: For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år , men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. § 11 h tredje ledd bokstav a andre punktum skal lyde: Full tjenestetid er den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år , likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ny § 11 s skal lyde: § 11 s Innhenting av opplysninger til bruk for arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for pensjonsordningens beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av pensjon etter kapittelet her for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsordningen i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen. Pensjonsordningen kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene, til bruk i etteroppgjør og arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag etter dette kapittelet. Pensjonsordningen har rett til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeidsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. § 13 sjette ledd andre punktum skal lyde: Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år , likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. § 36 tredje ledd andre punktum blir oppheva. Noverande tredje punktum blir andre punktum. IV I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse endringane gjerast: § 4-8 nytt femte ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om innholdet i meldeplikten. § 4-10 andre ledd skal lyde: Sanksjonsperioden løper fra det tidspunktet det er søkt om stønad, og fastsettes til a. 18 uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer, b. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene. § 4-19 nytt tredje ledd skal lyde: Et medlem som samtidig fyller vilkårene for rett til dagpenger etter denne paragrafen og etter §§ 4-2 til 4-5, kan velge etter hvilke regler dagpenger skal innvilges. § 4-20 tredje ledd skal lyde: Retten til dagpenger faller bort i a. 18 uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer, b. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene . § 8-2 tredje ledd blir oppheva. § 8-47 fjerde ledd første punktum skal lyde: Dersom et medlem mottar eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold eller frilansoppdrag , utvides fristen i første ledd til opptil seks måneder. § 11-12 fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved beregningen av den maksimale stønadsperioden inngår den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-5, 11-14 og 11-15 . § 11-27 første ledd skal lyde: Et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan velge ytelse . Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger. § 11-28 første til tredje ledd skal lyde: Dersom et medlem mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger. Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger . Arbeidsavklaringspengene skal beregnes som en full ytelse og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full arbeidsevne. Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når han eller hun blir sykmeldt fra en deltidsstilling, kan beholde reduserte arbeidsavklaringspenger og motta sykepenger. Første ledd andre punktum gjelder da ikke. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med den prosentandelen som sykmeldingen utgjør av full stilling. For et medlem som mottar svangerskapspenger fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som svangerskapspengene utgjør av full stilling. § 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde: a. beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd andre punktum, eller § 12-9 andre ledd skal lyde: Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet. For medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør , skal inntekt før uførhet ikke settes lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet . § 12-13 andre ledd andre punktum blir oppheva. Noverande tredje punktum blir andre punktum. § 12-14 første ledd første punktum skal lyde: Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår. § 12-14 første ledd andre punktum blir oppheva. § 12-14 andre ledd skal lyde: Uføretrygd skal reduseres med en andel av inntekt som overstiger bunnfradraget. Andelen (reduksjonsprosenten) skal svare til mottakerens uføretrygd ved 100 prosent uføregrad delt på mottakerens inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd). Reduksjonsprosenten skal likevel ikke overstige 70 prosent. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt og inntekt av samme art fra utlandet. § 15-9 skal lyde: § 15-9 Avkorting mot inntekt Overgangsstønaden skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som medlemmet har eller kan forventes å få. Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Likestilt med pensjonsgivende inntekt etter denne paragrafen er tilsvarende inntekt fra utlandet og fra selvstendig næringsvirksomhet . Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt . Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. § 17-5 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde: Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende de siste fem årene før dødsfallet ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før dødsfallet. § 17-9 skal lyde: § 17-9 Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt Stønaden til den gjenlevende skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt . Stønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning. Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven. Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt og hvordan reduksjonen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter loven her . § 17 A-3 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde: Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2024 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2024. § 17 A-6 skal lyde: § 17 A-6 Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt skal det blant annet legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal også legges vekt på eventuelle barns tilsynsbehov . En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, skal forventes å få en pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet inntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024. Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 40 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning. Departementet kan gi forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt . Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. V I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet skal ny § 4-17 a lyde: § 4-17 a Innhenting av opplysninger til bruk for arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag Pensjonsinnretningen har rett til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeidsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av fremtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsinnretningen i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen. VI I lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem skal § 6 første ledd lyde: Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven her, har oppdragstaker rett til avtalefestet pensjon som i det statlige tariffområdet. VII I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-6 nytt femte ledd lyde: (5) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt, til bruk i arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag og etteroppgjør i kommunal sektor for arbeidstakere født i 1963 eller senere. VIII I lov 10. juni 2025 nr. 31 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense) skal desse endringane gjerast under del III om endringar i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere: § 11 m første ledd skal lyde: Kapittelet gjelder alderspensjon for personer født i 1963 eller senere og omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn 72 år (særaldersgrense). § 11 n tredje ledd første punktum skal lyde: Ved overgang fra en stilling med særaldersgrense 65 år til en stilling med aldersgrense 72 år skal særaldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere særaldersgrensen. § 11 n sjuande ledd skal lyde: Ved overgang fra en stilling med aldersgrense 72 år til en stilling med særaldersgrense 65 år skal særaldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste. IX Lova gjeld frå 1. januar 2026. Del VI og VIII tar til å gjelde straks. Del IV tar til å gjelde straks. Endringa i folketrygdlova § 4-19 gjeld frå 1. januar 2026. Endringane i folketrygdlova § 12-9 og § 12-14 andre ledd tredje punktum gjeld frå 1. juli 2026 og får verknad frå 1. januar 2026. Endringane i folketrygdlova § 12-2, § 12-13 og § 12-14 første ledd første punktum og andre ledd første, andre og fjerde punktum gjeld frå 1. juli 2026.
Fremskrittspartiet29 stemte
Høyre13 stemte
Venstre1 stemte
Arbeiderpartiet31 stemte
Rødt5 stemte
