Representantforslag om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget behandlet et forslag fra Høyre om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (GPS-jamming). Flertallet vedtok å be regjeringen gjennomgå Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer og redegjøre for konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader, senest ved revidert nasjonalbudsjett 2026. Et tilleggsforslag fra H, Sp og MDG om å vurdere innfasing av eLoran eller andre redundanssystemer ble nedstemt.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- Innstillingens tilråding64–38
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader, både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for. Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette arbeidet.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (H, Sp, MDG)forslag fra H26–76
Stortinget ber regjeringen vurdere innfasing av for eksempel eLoran, nye radarer for radarveiledning eller andre systemer som vil sikre redundans for luftfarten.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 64 stemmer for og 38 mot.
Fremskrittspartiet28 stemte
Høyre12 stemte
Senterpartiet5 stemte
Sosialistisk Venstreparti5 stemte
Miljøpartiet De Grønne5 stemte
Kristelig Folkeparti3 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Stemte mot. Regjeringspartiet mente gjeldende prosesser var tilstrekkelige.
Forslagsstiller. Ønsker gjennomgang av Avinors planer og vurdering av nye redundanssystemer.
Stemte mot forslagene.
Støttet hovedforslaget.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (H, Sp, MDG)
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.