Endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok endringer i statsansatteloven som gir statlige virksomheter hjemmel til å pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og økonomiske interesser for å forebygge interessekonflikter.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Stortinget vedtok endringer i statsansatteloven som gir statlige virksomheter rett til å innføre registreringsplikt for verv og økonomiske interesser for ansatte i stillinger der slik informasjon er relevant. Det er opp til den enkelte virksomhet å vurdere om registreringsordning er nødvendig, og hvilke stillinger og interesser som skal omfattes. SV og Rødt foreslo å gjøre registreringen obligatorisk for hele statsforvaltningen, men fikk ikke flertall for dette.
- § 3988–13
om endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette) I I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak blir det gjort følgjande endring: § 4 andre punktum skal lyde: Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og statsansatteloven gjelder ikke for ansatte i statsforetak. II I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. blir det gjort følgjande endringar: § 2 første ledd første punktum skal lyde: Bestemmelser som etter loven skal fastsettes ved personalreglement, avtales mellom ledelsen for virksomheten og tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. § 2 tredje ledd andre punktum skal lyde: Et utkast til reglement skal på forhånd forhandles frem mellom de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 3 første ledd og det departement som sentralt forvalter statens lønns- og personalforhold. § 11 andre ledd skal lyde: Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister , kan skriftlig avtale tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. § 12 første ledd tredje punktum skal lyde: Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister , skal gjennomføre drøftinger før det treffes beslutning om innleie. Ny § 39 a i kapittel 6 skal lyde: § 39 a Registrering av statsansattes og embetsmenns verv og økonomiske interesser For å forebygge interessekonflikter, kan en virksomhet fastsette at ansatte i bestemte stillinger skal registrere sine verv og økonomiske interesser dersom det er nødvendig ut fra virksomhetens ansvars- og arbeidsområder og de ansattes stilling eller funksjon. Det skal da også fastsettes hvilke opplysninger som omfattes av registreringsplikten, og hvordan registreringen skal skje. III Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (SV og R)forslag fra R, SV16–84
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som pålegger hele statsforvaltningen å etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 88 stemmer for og 13 mot.
- Arbeiderpartiet25 stemte
- Høyre21 stemte
- Fremskrittspartiet13 stemte
- Senterpartiet11 stemte
- Venstre4 stemte
- Kristelig Folkeparti2 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Arbeiderpartiet stemte for regjeringens forslag til lovhjemmel.
Høyre stemte for lovhjemmelen.
Rødt fremmet sterkere alternativ sammen med SV (nedstemt 16-84), stemte for loven.
Venstre stemte for.
I virkeligheten
Hva sier statistikken?
ca. 341 509 lovbrot anmeldt i Noreg (2024) (SSB)
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (SV og R)

16–84Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.