Endringer i rekonstruksjonsloven (forlengelse av lovens virketid)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å videreføre den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020 frem til 1. juli 2023, i påvente av permanente regler om rekonstruksjon.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Da koronaen kom, laget Stortinget en midlertidig lov som gjør det lettere for bedrifter i økonomisk krise å bli enige med dem de skylder penger, i stedet for å gå konkurs. Loven skulle egentlig slutte å gjelde 1. januar 2022. Stortinget bestemte at den skal gjelde halvannet år til, mens de jobber med å lage permanente regler. Alle partiene var enige.
Stortinget vedtok å videreføre midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon frem til 1. juli 2023. Etter lovens § 64 skulle den oppheves 1. januar 2022. Siktemålet er at den midlertidige loven skal erstattes av permanente rekonstruksjonsregler som avløser konkurslovens gamle regler om gjeldsforhandling, men departementet trengte mer tid til lovarbeidet. Loven ble innført på grunn av koronapandemien, men reglene knytter seg til de økonomiske langtidsvirkningene, ikke til smittesituasjonen. Justiskomiteens tilråding ble fremmet av en samlet komité, og loven trådte i kraft straks.
Avstemning
Voterte Stortinget over dette?
Votert uten registrerte stemmetall
Stortinget behandlet saken, og det er registrert voteringer i den. Voteringene er ført uten stemmetall, slik det gjøres ved akklamasjon. Da lar det seg ikke gjøre å si hvordan det enkelte partiet stemte, og vi viser derfor ingen partifordeling her.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Innstillingens tilråding0–0Vedtatt
om endring i rekonstruksjonsloven (forlengelse av lovens virketid) I I midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 skal § 64 annet ledd første punktum lyde: Loven oppheves 1. juli 2023 . II Loven trer i kraft straks.
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.