Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å be regjeringen vektlegge økt motivasjon, læring og trivsel og styrket praktisk læring i den varslede ungdomsskolereformen, og å inkludere sektoren tett i arbeidet.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Stortinget ba regjeringen om at den nye ungdomsskolereformen skal gjøre skolen mer motiverende og mer praktisk, og at lærere, skoler og elever skal få si sin mening underveis. Høyre ville i tillegg sette en fast frist for når reformen måtte være ferdig, men fikk ikke flertall for det.
Stortinget vedtok med 60 mot 41 stemmer å be regjeringen vektlegge endringer som øker elevenes motivasjon, læring og trivsel og styrker den praktiske læringen i den varslede ungdomsskolereformen, og å inkludere sektoren tett i arbeidet. Vedtaket kom i en alternativ votering mot Høyres opprinnelige forslag, som Høyre, FrP, Venstre og KrF stemte for. Det forslaget ville bundet regjeringen til å nedsette et partssammensatt utvalg og legge frem reformen senest i sesjonen 2023-2024 med ikrafttredelse 1. januar 2025. Flertallet fra Ap, Sp, SV og Rødt viste til at regjeringen allerede har varslet en ungdomsskolereform i Hurdalsplattformen.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 60 stemmer for og 41 mot.
Senterpartiet12 stemte
Sosialistisk Venstreparti6 stemte
Rødt4 stemte
Høyre21 stemte
Fremskrittspartiet12 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Støttet komiteens bredere innstilling uten tidsplan
Forslagsstiller, ville ha konkret tidsplan for ungdomsskolereform
Støttet komiteens innstilling
Støttet forslag om tidsplan
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra H, FrP og V
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
