Endringer i etterlønnsordninger for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok endringer i etterlønnsordningen for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere. Endringen innebærer at regjeringsmedlemmer med mer enn 12 måneders funksjonstid ikke lenger automatisk mottar én måneds fratredelsesytelse uavkortet mot annen inntekt. Heretter kan fratredelsesytelse kun tilstås i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon e.l. over et visst nivå. Rødts forslag om strengere kontroll og rapporteringsplikt i etterlønnsordningene ble nedstemt 15-83.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Ingen konkrete vedtak knyttet til denne saken.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (R)forslag fra BJMO15–83
Stortinget ber presidentskapet sikre økt kontroll, med mer utfyllende rapporteringsplikt og strengere dokumentasjonskrav, i etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter, og tilsvarende for regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble ikke vedtatt med 15 stemmer for og 83 mot.
Sosialistisk Venstreparti8 stemte
Rødt4 stemte
Arbeiderpartiet24 stemte
Høyre21 stemte
Fremskrittspartiet13 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Stemte for innstillingens tilråding om innstramming av etterlønnsordningen.
Stemte for innstillingens tilråding.
Stemte for Rødts forslag om strengere kontroll (ikke vedtatt), og støttet ellers innstillingen.
Stemte for innstillingens tilråding.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (R)15–83Forkastet
Stortinget ber presidentskapet sikre økt kontroll, med mer utfyllende rapporteringsplikt og strengere dokumentasjonskrav, i etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter, og tilsvarende for regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
