Representantforslag om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å be regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som gjennomgår lederlønnssystemet i staten har lagt frem sin rapport.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Noen politikere fra SV ville sette en øvre grense for hvor mye sjefer i staten kan tjene. Det ble det ikke flertall for. I stedet ble alle enige om at regjeringen først skal vente på en rapport fra en gruppe som undersøker hvordan statlige sjefer lønnes, og deretter fortelle Stortinget hva de har funnet ut.
Stortinget vedtok ved akklamasjon å be regjeringen komme tilbake til Stortinget når utvalget som gjennomgår lederlønnssystemet i staten har lagt frem sin rapport, ventet i juni 2022. Vedtaket kom etter et representantforslag fra SV om å innføre lønnstak på 15 G for statlige ledere og lønnsfrys for dem som ligger over. SVs to forslag falt med 14 mot 86 stemmer, mens Rødts forslag om umiddelbar lønnsfrys og om strengere retningslinjer for selskaper med statlig eierandel falt med 4 mot 97. Komiteen slo fast at det er tverrpolitisk enighet om moderasjon i lederlønninger, men flertallet ville avvente utvalgets arbeid framfor å binde regjeringen til konkrete tak.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble ikke vedtatt med 14 stemmer for og 86 mot.
Sosialistisk Venstreparti7 stemte
Rødt4 stemte
Miljøpartiet De Grønne2 stemte
Arbeiderpartiet25 stemte
Høyre21 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
A lovet: «Sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet»
Arbeiderpartiet lovet å sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet. I denne saken støttet Ap innstillingen som ber regjeringen rapportere om lederlønnsutvalgenes resultater. Ap tok ikke direkte grep for å innfri løftet, men innstillingen er et skritt i retning – å be om rapportering er en forutsetning for videre handling. Løftet er delvis innfridd ved at Ap aktivt støttet prosessen, men direkte gjennomføring mangler.
Sp lovet: «Sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet»
Senterpartiet lovet å sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider gjennomsnittlig lønnsutvikling. I denne saken støttet Sp innstillingen om at regjeringen skal rapportere til Stortinget om lederlønnsutvalgenes resultater. Dette er et prosessgrep som kan lede til innfrielse av løftet, men innebærer ikke direkte handling. Delvis innfridd ettersom prosessen er igangsatt, men konkret oppfølging mangler.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Støttet innstillingen om rapportering
Støttet innstillingen
Fremmet to forslag om lønnsstopp og lønnslokk, begge falt
Støttet innstillingen
I virkeligheten
Hva sier statistikken?
ca. 2 903 000 sysselsatte i Norge (2025K4) (SSB)
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 og 2 (SV)
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
