Representantforslag om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok med 94 mot 7 stemmer at Venstres forslag om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat vedlegges protokollen, slik at utbetalingene fortsetter uendret.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Norge betaler penger til Polen gjennom EØS-avtalen. Venstre mente Norge burde stoppe pengene som går til polske myndigheter, fordi domstolene og pressefriheten i Polen var under press, men fortsette å støtte polske organisasjoner. Nesten hele Stortinget sa nei og la forslaget til side. Utenriksministeren hadde allerede lovet å gå gjennom hele samarbeidet med Polen og følge nøye med.
Stortinget vedtok med 94 mot 7 stemmer at representantforslaget fra tre Venstre-representanter vedlegges protokollen. Forslaget gikk ut på å fryse utbetalinger av EØS-midler direkte til polske myndigheter inntil rettsstatssituasjonen bedret seg betraktelig, og å fortsette utbetalinger til polsk sivilsamfunn via Batory-stiftelsen. Forslagene ble fremmet på nytt i salen av SV og Venstre og falt med 17 mot 85 stemmer. En samlet komite delte bekymringen for utviklingen i Polen, men viste til at utenriksministeren hadde varslet en full gjennomgang av programsamarbeidet med økt overvåking og kontroll, og til at EØS-midlene ikke er støtte til den sittende regjeringen som sådan.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 94 stemmer for og 7 mot.
- Arbeiderpartiet24 stemte
- Høyre20 stemte
- Fremskrittspartiet16 stemte
- Senterpartiet12 stemte
- Sosialistisk Venstreparti7 stemte
- Kristelig Folkeparti2 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Stemte mot frysing, for komiteens innstilling
Stemte mot frysing
Delte stemmer
Medforeslår frysing av EØS-midler
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 og 2 (SV og V)

Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.