Representantforslag om å godkjenne leger utdannet i Danmark
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å be regjeringen raskt utrede å endre spesialistforskriften § 18, slik at praktisk tjeneste fra andre EU- og EØS-land kan godkjennes som LIS1-tjeneste, med svarfrist innen utgangen av 2022.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Norge trenger flere leger, og mange nordmenn studerer medisin i Danmark. Der har de allerede praksis som ligner det norske legers første praksisår, LIS1, men Norge godkjenner det ikke, så de må ta praksisen om igjen. Stortinget ba regjeringen finne ut om denne praksisen fra andre europeiske land kan godkjennes i Norge, og svare innen slutten av 2022. FrP og KrF ville bestemme det med en gang, men fikk ikke flertall for det.
Stortinget vedtok ved akklamasjon å be regjeringen så raskt som mulig utrede en endring i spesialistforskriften § 18 første ledd, slik at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU- eller EØS-land etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få tjenesten godkjent som LIS1, samtidig som LIS1-ordningen sikres. Regjeringen skal svare innen utgangen av 2022. To mer bindende forslag fra FrP og KrF falt: automatisk godkjenning av dansk cand.med.-grad og direkte adgang til LIS2/3 fikk 18 mot 84, og direkte forskriftsendring fikk 17 mot 85. Ap og Sp advarte mot at individuell vurdering av alle praksisperioder ville gi sykehus og fastlegekontorer uforutsigbar bemanning.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble ikke vedtatt med 18 stemmer for og 84 mot.
- Fremskrittspartiet13 stemte
- Kristelig Folkeparti2 stemte
- Miljøpartiet De Grønne2 stemte
- Arbeiderpartiet26 stemte
- Høyre21 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
FrP lovet: «Arbeide for økt kapasitet innen utdannelse av helsepersonell»
FrP fremmet forslag om automatisk godkjenning av leger utdannet i Danmark, slik at disse kan søke LIS1-stillinger i Norge uten å gjennomføre KBU på nytt. Dette er direkte relatert til FrPs løfte om å arbeide for økt kapasitet innen utdannelse av helsepersonell. FrPs forslag ble nedstemt (17-18 mot 84-85), partiet stemte i tråd med løftet om økt tilgang til helsepersonell, men fikk ikke gjennomslag.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
KI-tolket ut fra sakstekst og komitéinnstilling — ikke aggregert fra registrerte stemmer per representant.
Stemte mot automatisk godkjenning; støttet kun utredningsalternativet i innstillingen.
Stemte mot FrP og KrFs direkte godkjenningsforslag.
Stemte mot forslagene.
Stemte mot FrP/KrF-forslagene.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 og 2 (FrP og KrF)

Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.