Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 om godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Forslaget fra SV og R om å sikre egenregi-plikt i kommuner med fritt brukervalg ble nedstemt med 14 mot 85. Lovendringen ble vedtatt med 58 mot 40 stemmer, og innebærer at kommuner ikke lenger er lovpålagt å tilby en godkjenningsmodell for private aktører i helse- og omsorgstjenestene.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- § 3-1158–40
om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.) I I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer: § 51 skal lyde: § 51 Spesialistutdanning og etterutdanning for spesialister Departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for helsepersonell og om etterutdanning for spesialister . Det kan blant annet gis bestemmelser om a) utdanningens innhold og lengde b) utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner c) organisering av utdanningsstillinger d) godkjenning av utdanning e) godtgjørelse ved vedtak om godkjenning f) at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse . II I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøres følgende endringer: § 5 andre ledd skal lyde: Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for foretak. III I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker gjøres følgende endring: § 21 oppheves. IV I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: § 10-2 første ledd skal lyde: Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a femte ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. § 3-11 oppheves. V I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endring: § 26 andre punktum skal lyde: Dette gjelder ikke for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller statsforvalteren etter helsetilsynsloven. VI I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer: § 2 bokstav f skal lyde: f) indirekte personidentifiserbare helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson. Tittelen i § 9 skal lyde: § 9 Registre som er samtykkebaserte eller uten personidentifiserende kjennetegn § 9 bokstav b skal lyde: b) opplysningene behandles uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn. § 10 første punktum skal lyde: Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte. § 11 første ledd skal lyde: Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret. § 16 første punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere anonyme data eller indirekte personidentifiserbare helseopplysninger, uten hensyn til taushetsplikt, til statistikk. § 19 a andre ledd andre punktum skal lyde: Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige. § 19 b skal lyde: § 19 b Unntak fra taushetsplikten for indirekte personidentifiserbare helseopplysninger Taushetsplikten er ikke til hinder for tilgjengeliggjøring av indirekte personidentifiserbare helseopplysninger i registre som er etablert med hjemmel i § 11, dersom hensynet til den registrertes integritet og konfidensialitet er ivaretatt og behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet. § 19 c andre ledd andre punktum skal lyde: Opplysninger i helseregistre etablert med hjemmel i § 9 første ledd bokstav b kan bare sammenstilles dersom sammenstillingen skjer uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn . § 19 e andre ledd andre punktum skal lyde: Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige. § 21 første ledd tredje punktum skal lyde: I registre som er etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert. VII Loven trer i kraft straks.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (SV og R)forslag fra R, SV14–85
Stortinget ber regjeringen sikre at plikten til å ha tilbud av helse- og omsorgstjenester i egenregi ikke skal falle bort i kommuner med fritt brukervalg.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 58 stemmer for og 40 mot.
- Arbeiderpartiet25 stemte
- Senterpartiet13 stemte
- Sosialistisk Venstreparti6 stemte
- Rødt4 stemte
- Miljøpartiet De Grønne2 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
FrP lovet: «Sikre retten til fritt brukervalg»
FrP har et direkte løfte om å sikre retten til fritt brukervalg i omsorgstjenester. Denne saken vedtok å OPPHEVE lovregelen om godkjenningsmodell for fritt brukervalg. FrP stemte mot opphevingen, i tråd med partiet sitt løfte, men ble nedstemt av Ap/Sp/SV/Rødt/MDG-flertallet. FrPs løfte om å bevare fritt brukervalg ble direkte utfordret og ikke innfridd.
FrP lovet: «Innføre full og reell valgfrihet i alle omsorgstjenestene»
FrP har lovet full og reell valgfrihet i alle omsorgstjenestene. Saken opphevet godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i hjemmeomsorgen, som er en direkte motvirkning av dette løftet. FrP stemte mot opphevingen, i tråd med løftet om valgfrihet, men flertallet vant.
lovet:
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Splittet stemmegiving samlet
Mot opphevingen av fritt brukervalg-ordningen
For opphevingen, fremmet forslag om egenregi-plikt
Mot opphevingen
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (SV og R)

14–85Forkastet
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.