Representantforslag om kutt i lederlønningene i helseforetakene
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok med 85 mot 16 stemmer at Rødts representantforslag om kutt i lederlønningene i helseforetakene ikke vedtas. Forslagene om lønnstak og gjennomgang av etterlønn og bonuser falt.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Rødt mente sjefene på sykehusene tjener for mye, og ville sette et tak slik at ingen tjener mer enn helseministeren. Stortinget stemte nei. De fleste partiene sa at det er sykehusstyrene som bestemmer lederlønn, og at et eget utvalg uansett skulle levere en rapport med nye regler for lederlønn i staten sommeren 2022.
Stortinget vedtok 10. juni 2022 komiteens tilråding om at Rødts representantforslag om kutt i lederlønningene i helseforetakene ikke vedtas, med 85 mot 16 stemmer. To løse forslag fra SV, Rødt og Pasientfokus falt med 16 mot 85 stemmer: å sette et tak på samlet godtgjørelse i helseforetakene på nivå med helse- og omsorgsministerens ordninger, og å gjennomgå alle avtaler om etterlønn og bonuser for ledere. Komiteen påpekte at det er styret i det enkelte helseforetak som fastsetter daglig leders lønn, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet viste til at et lederlønnsutvalg skulle levere rapport i juni 2022 som grunnlag for nye retningslinjer.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 85 stemmer for og 16 mot.
- Arbeiderpartiet27 stemte
- Høyre21 stemte
- Fremskrittspartiet13 stemte
- Senterpartiet13 stemte
- Venstre4 stemte
- Kristelig Folkeparti1 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
KI-tolket ut fra sakstekst og komitéinnstilling — ikke aggregert fra registrerte stemmer per representant.
Stemte mot forslaget om lønnstak
Stemte mot forslaget
Fremmet forslag om lønnstak – tapt
Stemte mot forslaget
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 og 2 (SV, R og PF)

Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.