Representantforslag om tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok at Fremskrittspartiets representantforslag med 11 tiltak for forsvarsevne og beredskap vedlegges protokollen, uten å vedta noen av tiltakene.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Etter at Russland gikk inn i Ukraina, foreslo Fremskrittspartiet elleve ting Norge burde gjøre for å styrke forsvaret. De andre partiene var enige i at forsvaret må styrkes, men mente det burde bestemmes i den store forsvarsplanen i stedet. Derfor ble ingen av forslagene vedtatt.
Stortinget vedtok med 84 mot 15 stemmer at Dokument 8:221 S (2021-2022) vedlegges protokollen. Seks FrP-representanter hadde foreslått 11 tiltak, blant annet å øke Heimevernet til minimum 60 000 soldater, utrede mer aktivitet ved Andøya flystasjon, sikre permanent luftvern av større byer med NASAMS fra Kongsberg Gruppen, redusere ledetiden for NAMMOs ammunisjonsproduksjon og opprette beredskapslagre. Flertallet fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og KrF delte beskrivelsen av at den endrede sikkerhetssituasjonen krever økte investeringer, men mente forslagene heller bør vurderes i arbeidet med ny langtidsplan. Alle de 11 forslagene falt, med mellom 14 og 29 stemmer.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 84 stemmer for og 15 mot.
Arbeiderpartiet27 stemte
Høyre21 stemte
Senterpartiet13 stemte
Sosialistisk Venstreparti7 stemte
Venstre4 stemte
Miljøpartiet De Grønne2 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
KI-tolket ut fra sakstekst og komitéinnstilling — ikke aggregert fra registrerte stemmer per representant.
Stemte mot FrPs forslag – støttet innstillingen
Stemte mot FrPs forslag
Støttet noen sivile beredskapsforslag
Stemte mot FrPs forslag
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 3 (FrP)
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.
