Revidert finansieringsopplegg for Askøypakken i Vestland
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget sluttet seg til revidert finansieringsopplegg for Askøypakken med en ny bomstasjon fra 2023 og bompengeinnkreving forlenget fra 2028 til 2033.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Veiprosjektene på Askøy ble dyrere enn planlagt, og bommene tok inn mindre penger enn ventet, blant annet fordi flere kjører elbil. Stortinget bestemte derfor at det skal settes opp en bom til, og at folk må betale bompenger fem år lenger enn planlagt, til 2033.
Stortinget sluttet seg 19. mai 2022 til et revidert finansieringsopplegg for Askøypakken i Vestland, med en femte bomstasjon fra 2023 og forlenget bompengeinnkreving fra 2028 til 2033. Vedtaket fikk 82 mot 15 stemmer; FrP og Rødt stemte mot. Bakgrunnen er at flere prosjekter er blitt dyrere enn antatt, samtidig som lavere trafikk og økt elbilandel har gitt lavere bompengeinntekter. Det reviderte opplegget gir en ramme på 1 661 mill. 2022-kroner for perioden 2022-2033, hvorav 1 294 mill. kroner er bompenger. FrPs forslag om i stedet å erstatte bompengeandelen med statlige og fylkeskommunale midler falt med 16 mot 83 stemmer.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 82 stemmer for og 15 mot.
Arbeiderpartiet25 stemte
Høyre21 stemte
Senterpartiet12 stemte
Sosialistisk Venstreparti7 stemte
Venstre4 stemte
Miljøpartiet De Grønne2 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
FrP lovet: «Fjerne bompengene for å gjøre det billigere å bruke bilen»
FrP fremmet forslag om at bompengeandelen i Askoypakken skulle erstattes av statlige og fylkeskommunale midler, og stemte for det. Forslaget falt med 16 mot 83 stemmer. FrP stemte ogsa mot tilradingen om ny bomstasjon og fem ar lengre innkreving.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (FrP)
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.
