Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget vedtok endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven som gjør det enklere å tilby boligkjøpsmodeller som «leie til eie» og «deleie». Konkret betyr dette at selskaper som tilbyr slike ordninger nå kan eie flere boliger i samme borettslag eller sameie, noe som tidligere var begrenset. Loven definerer også hva leie til eie og deleie er, og gir forbrukerne noe sterkere rettigheter ved bruk av slike modeller.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
Ingen konkrete vedtak knyttet til denne saken.
5 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (SV, Sp, R og MDG)forslag fra MDG, R, Sp, SV22–78
Stortinget ber regjeringen sørge for at husleieloven, burettslagslova og eierseksjonsloven ses i sammenheng, slik at regelverket gir et helhetlig og balansert vern av forbruker, leier og kjøper i boligkjøpsmodeller.
- Forslag 2 og 4 (SV, R og MDG)forslag fra MDG, R, SV17–83
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lov om at avtale om leie til eie og deleie skal foreligge skriftlig, og at avtalen som minimum skal angi: kjøpesum og grunnlag for fastsetting leiebeløp og prinsipp for regulering kjøpsrettens varighet regler for håndtering av feil og mangler henvisning til hvilke lover som gjelder for forholdet, herunder husleieloven, bustadoppføringslova, avhendingslova og foreldelsesloven.
- Forslag 3 (SV, R og MDG)forslag fra MDG, R, SV15–85
Stortinget ber regjeringen vurdere å redusere den maksimale andelen juridiske personer kan eie i borettslag, for å hindre maktkonsentrasjon og sikre brukerdemokratiet.
- Forslag 8 og 9 (SV og R)forslag fra R, SV11–89
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som presiserer at dersom ferdigstillelse av boligprosjektet blir forsinket, skal kjøpsrettsperioden forlenges tilsvarende forsinkelsen og minst fem år fra ferdigstillelse.
- Forslag 10 (R og MDG)forslag fra MDG, R16–84
Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode foreta en evaluering av endringene i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelgging for boligkjøpsmodeller) for å undersøke om endringene har virket etter hensikten.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble ikke vedtatt med 22 stemmer for og 78 mot.
Rødt5 stemte
Miljøpartiet De Grønne5 stemte
Sosialistisk Venstreparti5 stemte
Senterpartiet5 stemte
Venstre1 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Støttet hovedloven, men stemte mot tilleggsforslag fra mindretallet. Understreket viktigheten av rask forskriftsarbeid og oppfølging av forbrukervern.
Stemte for hovedloven, men mot mindretallets tilleggsforslag. Støttet lovendringen og understreket behovet for rask innføring av forskrifter.
Støttet loven, men fremmet forslag om evaluering, nasjonal standardkontrakt og tiltak mot spekulasjon i boligkjøpsmodeller.
Delte stemmer – noen støttet deler av mindretallets forslag, men partiet stemte i hovedsak mot tilleggsforslagene.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (SV, Sp, R og MDG)22
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
