Vedtak om endring i stortingsvedtak 13. desember 2022 nr. 2205 om særavgifter for 2023 I I Stortingets vedtak 13. desember 2022 nr. 2205 om særavgifter gjøres følgende endring: Vedtak om avgift på kraftproduksjon oppheves. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2023.
Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2024 For 2024 skal det i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-5 annet ledd beregnes produktavgift med 1,9 pst. på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår. Avgiften skal dekke følgende avgifter til folketrygden: a. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. b. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy. c. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere. d. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere. e. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
Vedtak om endring i stortingsvedtak 13. desember 2022 nr. 2205 om særavgifter for 2023 I I Stortingets vedtak 13. desember 2022 nr. 2205 om særavgifter gjøres følgende endring: Vedtak om avgift på kraftproduksjon oppheves. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2023.
Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2024 For 2024 skal det i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-5 annet ledd beregnes produktavgift med 1,9 pst. på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår. Avgiften skal dekke følgende avgifter til folketrygden: a. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. b. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy. c. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere. d. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere. e. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
På statsbudsjettet for 2024 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Inntekter 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Trinnskatt og formuesskatt mv. 118 001 000 000 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere 155 900 000 000 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum 129 200 000 000 76 Kildeskatt på utbytte 10 000 000 000 77 Kildeskatt på rentebetalinger 100 000 000 78 Kildeskatt på royaltybetalinger 200 000 79 Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler 75 000 000 5502 Finansskatt 70 Skatt på lønn 2 600 000 000 71 Skatt på overskudd 2 650 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt 151 600 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter 330 700 000 000 74 Arealavgift mv. 1 500 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 7 800 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift 100 000 5511 Tollinntekter 70 Toll 3 500 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 285 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Merverdiavgift 398 897 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol 17 000 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer mv. 70 Avgift på tobakkvarer mv. 7 300 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift 7 158 000 000 72 Trafikkforsikringsavgift 11 250 000 000 73 Vektårsavgift 300 000 000 75 Omregistreringsavgift 1 900 000 000 5538 Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin 3 650 000 000 71 Veibruksavgift på autodiesel 7 470 000 000 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG 5 000 000 5540 Avgift på kraftproduksjon 70 Avgift på kraftproduksjon -500 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft 8 205 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 71 Avgift på smøreolje mv. 110 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift 16 341 000 000 71 Svovelavgift 5 000 000 5546 Avgift på forbrenning av avfall 70 CO 2 -avgift 630 000 000 5548 Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 580 000 000 71 Avgift på SF6 60 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO X 70 Avgift på utslipp av NO X 40 000 000 5550 Miljøavgift på plantevernmidler 70 Miljøavgift på plantevernmidler 65 000 000 5551 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum 1 200 000 71 Årsavgift knyttet til mineraler 13 500 000 5552 Avgift på produksjon av fisk 70 Avgift på produksjon av fisk 1 300 000 000 5553 Avgift på viltlevende marine ressurser 70 Avgift på viltlevende marine ressurser 140 000 000 5554 Avgift på landbasert vindkraft 70 Avgift på landbasert vindkraft 387 000 000 5557 Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv. 200 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje 2 700 000 000 71 Miljøavgift på kartong 55 000 000 72 Miljøavgift på plast 40 000 000 73 Miljøavgift på metall 10 000 000 74 Miljøavgift på glass 5 000 000 5561 Flypassasjeravgift 70 Flypassasjeravgift 2 300 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Dokumentavgift 11 400 000 000 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet 71 Årsavgift – stiftelser 27 850 000 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 47 100 000 75 Kino- og videogramavgift 30 000 000 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 70 Legemiddeldetaljistavgift 68 385 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek 2 700 000 73 Legemiddelleverandøravgift 223 000 000 74 Tilsynsavgift 3 770 000 75 Sektoravgift tobakk 18 952 000 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter 202 200 000 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 33 100 000 73 Årsavgift Merkeregisteret 3 900 000 74 Fiskeriforskningsavgift 365 400 000 75 Tilsynsavgift Justervesenet 33 700 000 76 Kontrollavgift fiskeflåten 54 500 000 77 Sektoravgifter Kystverket 1 017 371 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Forskningsavgift på landbruksprodukter 225 000 000 72 Jeger- og fellingsavgifter 96 000 000 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 15 012 000 72 Fiskeravgifter 17 907 000 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 690 000 000 5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 281 165 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 565 046 000 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag 2 000 000 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 186 600 000 72 Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat 140 000 000 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet 134 933 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Avgift på frekvenser mv. 402 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift 190 787 000 000 72 Arbeidsgiveravgift 264 673 000 000 Totale inntekter 1 873 276 591 000
Vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2024 I Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 -avgift til statskassen etter følgende satser: a. for naturgass som slippes ut til luft, kr 16,89 per standardkubikkmeter b. for CO 2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, kr 1,85 per standardkubikkmeter c. for annen gass kr 1,85 per standardkubikkmeter d. for olje eller kondensat kr 2,10 per liter. Lov om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). II Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen lyde: § 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp: a. for naturgass som slippes ut til luft, kr 16,89 per standardkubikkmeter b. for CO 2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, kr 1,85 per standardkubikkmeter c. for annen gass kr 1,85 per standardkubikkmeter d. for olje eller kondensat kr 2,10 per liter Avgiften omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
På statsbudsjettet for 2024 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Inntekter 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Trinnskatt og formuesskatt mv. 118 001 000 000 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere 155 900 000 000 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum 129 200 000 000 76 Kildeskatt på utbytte 10 000 000 000 77 Kildeskatt på rentebetalinger 100 000 000 78 Kildeskatt på royaltybetalinger 200 000 79 Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler 75 000 000 5502 Finansskatt 70 Skatt på lønn 2 600 000 000 71 Skatt på overskudd 2 650 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt 151 600 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter 330 700 000 000 74 Arealavgift mv. 1 500 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 7 800 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift 100 000 5511 Tollinntekter 70 Toll 3 500 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 285 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Merverdiavgift 398 897 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol 17 000 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer mv. 70 Avgift på tobakkvarer mv. 7 300 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift 7 158 000 000 72 Trafikkforsikringsavgift 11 250 000 000 73 Vektårsavgift 300 000 000 75 Omregistreringsavgift 1 900 000 000 5538 Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin 3 650 000 000 71 Veibruksavgift på autodiesel 7 470 000 000 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG 5 000 000 5540 Avgift på kraftproduksjon 70 Avgift på kraftproduksjon -500 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft 8 205 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 71 Avgift på smøreolje mv. 110 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift 16 341 000 000 71 Svovelavgift 5 000 000 5546 Avgift på forbrenning av avfall 70 CO 2 -avgift 630 000 000 5548 Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 580 000 000 71 Avgift på SF6 60 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO X 70 Avgift på utslipp av NO X 40 000 000 5550 Miljøavgift på plantevernmidler 70 Miljøavgift på plantevernmidler 65 000 000 5551 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum 1 200 000 71 Årsavgift knyttet til mineraler 13 500 000 5552 Avgift på produksjon av fisk 70 Avgift på produksjon av fisk 1 300 000 000 5553 Avgift på viltlevende marine ressurser 70 Avgift på viltlevende marine ressurser 140 000 000 5554 Avgift på landbasert vindkraft 70 Avgift på landbasert vindkraft 387 000 000 5557 Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv. 200 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje 2 700 000 000 71 Miljøavgift på kartong 55 000 000 72 Miljøavgift på plast 40 000 000 73 Miljøavgift på metall 10 000 000 74 Miljøavgift på glass 5 000 000 5561 Flypassasjeravgift 70 Flypassasjeravgift 2 300 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Dokumentavgift 11 400 000 000 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet 71 Årsavgift – stiftelser 27 850 000 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 47 100 000 75 Kino- og videogramavgift 30 000 000 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 70 Legemiddeldetaljistavgift 68 385 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek 2 700 000 73 Legemiddelleverandøravgift 223 000 000 74 Tilsynsavgift 3 770 000 75 Sektoravgift tobakk 18 952 000 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter 202 200 000 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 33 100 000 73 Årsavgift Merkeregisteret 3 900 000 74 Fiskeriforskningsavgift 365 400 000 75 Tilsynsavgift Justervesenet 33 700 000 76 Kontrollavgift fiskeflåten 54 500 000 77 Sektoravgifter Kystverket 1 017 371 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Forskningsavgift på landbruksprodukter 225 000 000 72 Jeger- og fellingsavgifter 96 000 000 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 15 012 000 72 Fiskeravgifter 17 907 000 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 690 000 000 5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 281 165 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 565 046 000 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag 2 000 000 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 186 600 000 72 Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat 140 000 000 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet 134 933 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Avgift på frekvenser mv. 402 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift 190 787 000 000 72 Arbeidsgiveravgift 264 673 000 000 Totale inntekter 1 873 276 591 000
Vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2024 I Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 -avgift til statskassen etter følgende satser: a. for naturgass som slippes ut til luft, kr 16,89 per standardkubikkmeter b. for CO 2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, kr 1,85 per standardkubikkmeter c. for annen gass kr 1,85 per standardkubikkmeter d. for olje eller kondensat kr 2,10 per liter. Lov om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). II Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen lyde: § 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp: a. for naturgass som slippes ut til luft, kr 16,89 per standardkubikkmeter b. for CO 2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, kr 1,85 per standardkubikkmeter c. for annen gass kr 1,85 per standardkubikkmeter d. for olje eller kondensat kr 2,10 per liter Avgiften omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS). § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2024 For inntektsåret 2024 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23: Arbeidsgiveravgift § 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering (1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd. (2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. (3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. (4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres, på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel arbeidsgiveravgift beregnes med satsen for sone I. (5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra én sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato. § 2 Soner for arbeidsgiveravgift (1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket. (2) Sone Ia omfatter: kommunene Frosta, Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke, kommunene Haram, Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke, området i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Eide i Møre og Romsdal fylke, kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke, områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke, kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke, området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke, kommunen Sigdal i Buskerud fylke, kommunen Gausdal i Innlandet fylke. (3) Sone II omfatter: kommunene Meråker, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke, områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke, kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke, områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke, området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke, området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke, området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke, området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke, området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke, kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke, kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke, kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke. (4) Sone III omfatter: kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke, området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke, området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke, kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke. (5) Sone IV omfatter: kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms fylke, Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen i Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. (6) Sone IVa omfatter: kommunen Tromsø i Troms fylke, kommunen Bodø i Nordland fylke. (7) Sone V omfatter: Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke. § 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone (1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2024 er: Sone I: 14,1 pst. Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd. Sone II: 10,6 pst. Sone III: 6,4 pst. Sone IV: 5,1 pst. Sone IVa: 7,9 pst. Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. (2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll 3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. (3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte, jf. annet ledd. (4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden. (5) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 850 000 kroner, skal det i tillegg til satsene nevnt over regnes en ekstra avgift etter en sats på 5 pst. av det overskytende. § 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte (1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører én eller flere av følgende aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone I: Aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027 Aktiviteter i kullsektoren, slik dette er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter. (2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd. (3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som hovedaktivitet skal beregne avgift etter satsen for sone I for alle ansatte: Aktiviteter omfattet av Næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor konsern Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som gjelder for sone I for utleieperioden. (4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 850 000 kroner for arbeidsgiveren i 2024. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd. (5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 850 000 kroner i 2024, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides. (6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden. § 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende. Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) 01.1–01.3 Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell 02.1–02.3 Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) 02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) 03.11–03.12 Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske 03.21–03.22 Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur 10.11–10.13 Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) 10.85 Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr 46.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) 46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett 46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 50.202 Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter 52.10 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. Trygdeavgift § 6 Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst. § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst. § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,0 pst. Andre bestemmelser § 9 Forskriftsfullmakt mv. Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.
Vedtak om særavgifter for 2024 Avgift på alkohol § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr Brennevinsbasert over 0,7 8,77 per volumprosent per liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 3,53 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 13,28 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 22,99 per liter over 4,7 t.o.m. 22 5,14 per volumprosent per liter Gjæret fra små bryggerier over 3,7 t.o.m. 4,7 18,39 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig 19,55 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig 20,70 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig 21,84 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk, og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk f. brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer g. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på tobakksvarer mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Produkt Kr Sigarer 3,15 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 3,15 per stk. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 3,15 per gram av pakningens nettovekt Skråtobakk 1,28 per gram av pakningens nettovekt Snus 0,97 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og -hylser 0,0482 per stk. E-væske med nikotin 5,11 per ml Tobakk til oppvarming 3,15 per gram av pakningens nettovekt Andre nikotinvarer 0,4825 per gram av pakningens nettovekt Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote. § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare. § 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgifter på motorvogner mv. A. Engangsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når a. betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt b. motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet, urettmessig tas i bruk uten registrering c. oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) betales avgift med kroner 12,98 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3. § 3 For motorvogner med stempeldrevet forbrenningsmotor skal det betales avgift med følgende beløp: a. For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a), betales avgift av: 1. egenvekt per kg kr 0–500 0 501–1 200 28,98 1 201–1 400 72,22 1 401–1 500 225,68 over 1 500 262,46 2. NO X -utslipp per mg/km kr over 0 83,38 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–70 0 71–118 1 402,64 119–155 1 571,81 156–225 3 050,96 over 225 4 866,87 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 70 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 69 t.o.m. 50 887,13 under 50 1 043,72 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–600 18,66 14,31 601–1 250 121,61 99,27 1 251–1 650 208,28 170,10 over 1 650 213,84 174,96 b. For varebiler klasse 2 og lastebiler klasse 1 (avgiftsgruppe b), betales avgift av: 1. egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–84 0 85–114 432,01 115–150 484,12 over 150 939,70 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien: per g/km kr f.o.m. 83 t.o.m. 48 266,14 under 48 313,11 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 5,50 4,21 701–1 250 34,11 27,85 1 251–1 650 78,88 64,41 over 1 650 80,98 66,26 c. For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av: 1. egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. slagvolum bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 4,11 3,15 701–1 250 16,52 13,48 1 251–1 650 38,19 31,18 over 1 650 39,21 32,07 d. Avgiftsgruppe d (opphevet). e. Avgiftsgruppe e (opphevet). f. For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av: Motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp kr 1. CO 2 -utslipp, per g/km 0–75 0 76–135 767,91 over 135 1 038,33 2. slagvolum, per cm 3 0–500 0 501–900 34,51 over 900 80,65 Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp kr 1. per enhet (stykkavgift) 9 315,99 2. motoreffekt, per kW 0–11 0 over 11 295,00 3. slagvolum, per cm 3 0–500 0 501–900 37,92 over 900 83,16 g. For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av: 1. egenvekt per kg kr 0–100 16,21 101–200 32,42 over 200 64,82 2. motoreffekt per Kw kr 0–20 26,03 21–40 52,09 over 40 104,15 3. slagvolum per cm 3 kr 0–500 0 over 500 11,40 h. Avgiftsgruppe h (opphevet). i. Avgiftsgruppe i (opphevet). j. For minibusser klasse 2 (avgiftsgruppe j), betales avgift av: 1. egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 346,33 119–155 388,10 over 155 1 016,98 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 86 t.o.m. 50 354,85 under 50 417,49 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 7,47 5,73 701–1 250 30,03 24,50 1 251–1 650 69,43 56,70 over 1 650 71,28 58,32 k. For personbiler som ved første gangs registrering blir registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9, og som er tilpasset for og skal benyttes til transport av rullestolbrukere (avgiftsgruppe k), betales avgift av: 1. egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 100 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 1 168,86 over 118 1 309,84 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 86 t.o.m. 50 887,12 under 50 1 043,72 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp, 100 pst. av avgiftsgruppe a. Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om spørsmålet, avgjøres det av departementet med bindende virkning. § 4 For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter §§ 2 og 3 basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag. § 5 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp: per enhet (kr) Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g, j og k 2 400 Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder 500 Campingvogner 3 000 Lastebiler som ikke er avgiftspliktige i avgiftsgruppe b 5 000 § 6 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. § 7 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO X -utslipp, CO 2 -utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. Ved beregning av avgift basert på CO 2 -utslipp benyttes de CO 2 -verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO 2 -verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser. Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, skal baseres på CO 2 -utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen. For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO X , settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien. Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf. § 8 Det gis fritak for engangsavgift på a. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn b. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet c. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred d. lett pansrede motorvogner til offentlig bruk e. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser f. ambulanser g. begravelseskjøretøy h. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste i. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv. j. motorvogner som innføres som arvegods k. motorvogner som innføres til midlertidig bruk l. beltevogner til Forsvaret m. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet n. amatørbygde kjøretøy o. motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet eller som er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 9 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 11 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. B. Avgift på trafikkforsikringer § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for a. forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner b. gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt. Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift. § 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn: Avgiftsgrupper Trafikkforsikringsavtale som tegnes eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt før 1. mars 2023 fra 1. mars 2023 t.o.m. februar 2024 fra 1. mars 2024 eller senere Avgiftsgruppe a personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg 8,15 8,38 7,60 Avgiftsgruppe b dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter 9,57 9,84 9,11 Avgiftsgruppe c årsprøvekjennemerker for motorvogner 8,15 8,38 7,60 Avgiftsgruppe d motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge 5,93 6,10 5,23 Avgiftsgruppe e andre kjøretøy 1,38 1,42 0,37 Avgiftsgruppe f motorvogner i avgiftsgruppe a som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller 8,15 8,38 8,70 Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy: 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse, eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå e.l. 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 5. motorredskaper 6. beltekjøretøy 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b 8. mopeder 9. traktorer 10. motorvogner som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder: a. motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn b. motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet c. motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred d. motorvogner registrert til bruk på Svalbard e. motorvogner som er stjålet f. tapte fordringer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. C. Vektårsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift. 1. Vektgradert årsavgift Motorkjøretøy Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr) Annet fjæringssystem (kr) 2 eller flere aksler 7 500–11 999 452 452 2 aksler 12 000–12 999 452 809 13 000–13 999 809 1 445 14 000–14 999 1 445 1 847 15 000 og over 1 847 3 610 3 aksler 12 000–14 999 452 452 15 000–16 999 809 1 072 17 000–18 999 1 072 1 732 19 000–20 999 1 732 2 110 21 000–22 999 2 110 3 008 23 000 og over 3 008 4 426 Minst 4 aksler 12 000–24 999 2 110 2 134 25 000–26 999 2 134 3 079 27 000–28 999 3 079 4 620 29 000 og over 4 620 6 638 Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog Avgiftsgruppe (kg) 2 + 1 aksler 7 500–13 999 452 452 14 000–15 999 452 452 16 000–17 999 452 612 18 000–19 999 612 817 20 000–21 999 817 1 313 22 000–22 999 1 313 1 566 23 000–24 999 1 566 2 468 25 000–27 999 2 468 3 984 28 000 og over 3 984 6 658 2 + 2 aksler 16 000–24 999 797 1 255 25 000–25 999 1 255 1 775 26 000–27 999 1 775 2 400 28 000–28 999 2 400 2 804 29 000–30 999 2 804 4 314 31 000–32 999 4 314 5 809 33 000 og over 5 809 8 584 2 + minst 3 aksler 16 000–37 999 4 715 6 387 38 000–40 000 6 387 8 517 over 40 000 8 517 11 406 Minst 3 + 1 aksler 16 000–24 999 797 1 255 25 000–25 999 1 255 1 775 26 000–27 999 1 775 2 400 28 000–28 999 2 400 2 804 29 000–30 999 2 804 4 314 31 000–32 999 4 314 5 809 33 000 og over 5 809 8 584 Minst 3 + 2 aksler 16 000–37 999 4 219 5 684 38 000–40 000 5 684 7 688 over 40 000 7 688 11 153 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000–37 999 2 595 3 044 38 000–40 000 3 044 4 322 over 40 000 4 322 6 616 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Avgasskravnivå (EURO) Vektklasser (kg) Ingen (kr) I (kr) II (kr) III (kr) IV (kr) V (kr) VI eller strengere (kr) 0-utslipp (kr) 7 500–11 999 5 780 3 213 2 248 1 369 720 450 113 0 12 000–19 999 9 483 5 269 3 685 2 248 1 187 736 186 0 20 000 og over 16 862 9 659 6 851 4 118 2 174 1 351 339 0 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. § 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften. § 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. § 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften. § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift: a. traktorer b. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn c. motorredskaper d. kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere e. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport) f. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. D. Omregistreringsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2024 til 2021 (kr) 2020 til 2013 (kr) 2012 og eldre (kr) a. Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler 613 613 613 b. Personbiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 200 kg 4 672 3 074 1 845 2. over 1 200 kg 7 129 4 305 1 845 c. Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg 2 336 1 476 1 231 d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg 613 613 613 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy: a. ved ren navneendring b. på ektefelle c. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte) d. som er 30 år eller eldre e. som utloddes, og som tidligere har vært registrert på utlodderen f. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn g. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. h. som registreres på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet i. som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid) j. som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser k. ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016. l. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Veibruksavgift på drivstoff § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 4,62 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 2,71 c. naturgass per Sm 3 : kr 2,96 d. LPG per kg: kr 3,86 e. bioetanol per liter: kr 2,16 f. biodiesel per liter: kr 3,02. Andel biogass innblandet i naturgass og LPG inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift og svovelavgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f. Departementet kan bestemme at a. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje b. avgift skal betales ved bruk av merket olje. § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje a. i følgende motorvogner: 1. traktorer 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 3. motorredskaper 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b. til annen bruk enn fremdrift av motorvogn. § 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som a. brukes i fly, unntatt Forsvarets fly b. brukes til teknisk og medisinsk formål c. brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk d. brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper e. er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol a. til bruk i følgende motorvogner: 1. traktorer 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 3. motorredskaper 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b. til annen bruk enn fremdrift av motorvogn. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. Avgift på smøreolje mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,54 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes i utenriksfart g. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann h. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet i. brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly j. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt k. omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter l. er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. B. CO 2 -avgift på mineralske produkter I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 -avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp: a. Mineralolje (generell sats): kr 3,17 per liter. Mineralolje til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,00 per liter. b. Bensin: kr 2,72 per liter. c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3. Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3. d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. For mineralske produkter som er fritatt for avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 176 per tonn CO 2 . Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralske produkter som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 2. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi g. leveres til bruk der utslippet av CO 2 er fanget og lagret. § 3 Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralolje til a. motorvogner tilhørende diplomater mv. b. skip i utenriksfart c. fiske og fangst i fjerne farvann d. fly i utenriksfart. Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje. § 4 Det gis fritak for CO 2 -avgift på bensin a. til motorvogner tilhørende diplomater mv. b. til tekniske og medisinske formål c. til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper d. til fly i utenriksfart e. som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin. § 5 Det gis fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG til a. motorvogner tilhørende diplomater mv. b. skip i utenriksfart c. fly i utenriksfart d. fiske og fangst i fjerne farvann e. bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG. § 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer: § 1 første ledd bokstav c og d skal lyde: c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3 . Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,59 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3 . d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,88 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. § 5 ny bokstav f skal lyde: f. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. III Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer: § 1 første ledd skal lyde: a. Mineralolje (generell sats): kr 3,17 per liter. Mineralolje til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,00 per liter innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,07 per liter. b. Bensin: kr 2,72 per liter. c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3. Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3 innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 1,54 per Sm 3 . d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,33 per kg. C. Svovelavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 15,20 øre per liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 2. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes i skip i utenriksfart g. brukes i fly i utenriksfart h. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann i. gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi. Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 1,176 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer. Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi. § 2 Det gis fritak for avgift på varer som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet 3. til midlertidig bruk d. leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. gjenvinnes. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på forbrenning av avfall I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 294 per tonn CO 2 . Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning av a. farlig avfall b. avfall dersom CO 2 fanges og lagres. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det ved forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven betales avgift med kr 176 per tonn CO 2 . Ved forbrenning av annet avfall skal det betales avgift med kr 882 per tonn CO 2 . III Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 1 første og andre ledd skal lyde: I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 882 per tonn CO 2 . Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som a. gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven b. ikke inneholder fossilt materiale. Avgift på SF 6 § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av SF 6 med følgende beløp: a. ren SF 6 : kr 27 636 per kg. b. SF 6 som inngår i produkter: kr 5 523 per kg. Avgiften omfatter ikke SF 6 som gjenbrukes etter tapping fra SF 6 -isolerte anlegg som tas ut av drift. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på varer som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet 3. til midlertidig bruk d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred e. kommer i retur til produsents eller importørs lager f. brukes til førstegangs påfylling av nye høyspentanlegg. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på utslipp av NO X § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 25,59 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO X ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a. fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW b. motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW c. fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land. Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NO X fra a. fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn b. fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann c. luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn d. enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO X -utslipp. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Miljøavgift på plantevernmidler § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plantevernmidler. § 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. Avgifter knyttet til mineralvirksomhet A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum § 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 kreves avgift til statskassen ved tildeling av konsesjoner for slik utforsking mv. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. B. Årsavgift knyttet til mineraler § 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser § 56 kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. Avgift på produksjon av fisk § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,935 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for produksjon av fisk som leveres a. til diplomater b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. til Den nordiske investeringsbanken d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på viltlevende marine ressurser § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for viltlevende marine ressurser som leveres a. til diplomater b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. til Den nordiske investeringsbanken d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på elektrisk kraft I § 1 Fra 1. januar t.o.m. 31. mars og fra 1. april t.o.m. 31. desember 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med henholdsvis 9,51 og 16,44 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet. Det skal betales avgift med 0,580 øre per kWh for kraft til a. industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen b. bruk i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø c. skip i næring d. produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på kraft som er produsert i a. energigjenvinningsanlegg, og som leveres direkte til sluttbruker b. aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker c. nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet d. mottrykksanlegg e. solceller, og som brukes direkte av produsenten selv f. fornybare energikilder, og som brukes på samme eiendom. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak for avgift på kraft til a. husholdninger og offentlig forvaltning i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø b. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet d. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser e. veksthusnæringen f. bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft g. fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 3 første ledd ny bokstav h skal lyde: h. energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Avgift på landbasert vindkraft § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 2,3 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på sukker mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 9,18 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter: a. sukker (roe-/bete- og rørsukker) b. sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på sukker som a. fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. brukes til ervervsmessig fremstilling av varer f. brukes til birøkt g. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgifter på drikkevareemballasje § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet: a. glass og metall: kr 6,71 b. plast: kr 4,06 c. kartong og papp: kr 1,65. Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak. § 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,38 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. § 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift: a. melk og melkeprodukter b. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette c. varer i pulverform d. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter e. morsmelkerstatning. Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som a. fra registrert virksomhets og importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. har rominnhold på minst fire liter f. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Flypassasjeravgift I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flygning fra norske lufthavner med følgende beløp per passasjer: a. flygninger med sluttdestinasjon i Europa: kr 85 b. andre flygninger: kr 332. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke land og områder som omfattes av de ulike satsene og at enkelte områder skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd. § 2 Det gis fritak for avgift på flygning av a. luftbefordrerens ansatte på tjenestereise b. barn under to år c. transitt- og transferpassasjerer d. NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer: § 2 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. § 2 andre ledd skal lyde: Det gis fritak for avgift på flygning med lav- og nullutslippsfly. Dokumentavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring. § 2 Fritatt for avgift er a. gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet b. dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner c. overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet d. egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie e. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller f. ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel g. overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg h. overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av i. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer j. overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag k. overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016 l. overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommune. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Frekvens- og nummeravgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde: – 450 MHz-båndet kr 1 484 000 – 700 MHz-båndet kr 1 692 000 – 800 MHz-båndet kr 1 692 000 – 900 MHz-båndet kr 1 692 000 – 1800 MHz-båndet kr 1 692 000 – 2,1 GHz-båndet kr 1 565 000 § 2 For 2024 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med følgende beløp per nummer: Kategori A kr 166 480 Kategori B kr 118 610 Kategori C Kr 91 240 Kategori D kr 63 890 Kategori E kr 29 690 Kategori F kr 3 700 § 3 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.
Vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) Kapittel 1. Generelt § 1-1 Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2024. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2024 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7. § 1-2 Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene § 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst for formue inntil 40 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner. § 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri. § 2-3 Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene § 3-1 Trinnskatt Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare trinnskatt til staten med 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 208 050 kroner, 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850 kroner, 13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000 kroner, 16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900 kroner, og 17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000 kroner. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 3-2 Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,2 pst. For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,7 pst. § 3-3 Skatt til staten Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. 3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner. § 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. § 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst. § 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,35 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. § 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende. Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4-1 Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4-2 Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst. § 4-3 Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2024 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor. § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5. Tonnasjeskatt § 5-1 Tonnasjeskatt Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd. Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv. § 6-1 Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner. § 6-2 Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. § 6-3 Personfradrag Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 88 250 kroner i klasse 1. § 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd. § 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 34 350 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 258 400 kroner i trinn 1 og 391 550 kroner i trinn 2. Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv. § 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak. § 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
Vedtak om merverdiavgift for 2024 § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2024 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift. § 2 Alminnelig sats Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. § 3 Redusert sats med 15 pst. Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2. § 4 Redusert sats med 12 pst. Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a. persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3 b. transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4 c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5 d. rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6 e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7 f. adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9 g. adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10 h. rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11. § 5 Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
Vedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2024 For inntektsåret 2024 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a: § 1 Finansielle aktiviteter Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter. § 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn (1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd. (2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller på det tilsvarende beløpet for januar 2024. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2024, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen. (3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet. (4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet, kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet. § 3 Sats for finansskatt på lønn Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2024 er 5 pst. § 4 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.
Vedtak om tollavgift for 2024 § 1 Plikten til å svare tollavgift Fra 1. januar 2024 skal det svares tollavgift ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift og de satser som følger av dette vedtaket. De ordinære tollavgiftssatsene for 2023 skal gjelde for 2024 med de endringer som følger av vedlegg 4. § 2 Preferansetollavgiftssatser Varer med opprinnelse i land Norge har inngått frihandelsavtale med, skal gis preferansetollavgiftssats. Det samme gjelder for varer som er omfattet av det generelle preferansesystem for utviklingsland (Generalized System of Preferences (GSP)). Kvoter og tollavgiftssatser som er omfattet av GSP-systemet videreføres for 2024. Departementet kan gi forskrift om reduserte tollavgiftssatser og andre tiltak om tollavgift som følge av frihandelsavtale med annen stat. § 3 Tolltariffen Departementet kan gi forskrift om nye eller endrede varenumre i tolltariffen dersom endringene ikke har provenymessige, næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser av betydning. § 4 Tolltiltak i krigstid eller ved annen internasjonal krisesituasjon Kongen i statsråd kan gi forskrift om tolltiltak overfor ett eller flere land dersom vilkårene i sikkerhetsunntaksbestemmelsen i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT) 1994 artikkel XXI er oppfylt.
Vedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2024 For inntektsåret 2024 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a: § 1 Finansielle aktiviteter Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter. § 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn (1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd. (2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller på det tilsvarende beløpet for januar 2024. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2024, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen. (3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet. (4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet, kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet. § 3 Sats for finansskatt på lønn Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2024 er 5 pst. § 4 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.
Vedtak om tollavgift for 2024 § 1 Plikten til å svare tollavgift Fra 1. januar 2024 skal det svares tollavgift ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift og de satser som følger av dette vedtaket. De ordinære tollavgiftssatsene for 2023 skal gjelde for 2024 med de endringer som følger av vedlegg 4. § 2 Preferansetollavgiftssatser Varer med opprinnelse i land Norge har inngått frihandelsavtale med, skal gis preferansetollavgiftssats. Det samme gjelder for varer som er omfattet av det generelle preferansesystem for utviklingsland (Generalized System of Preferences (GSP)). Kvoter og tollavgiftssatser som er omfattet av GSP-systemet videreføres for 2024. Departementet kan gi forskrift om reduserte tollavgiftssatser og andre tiltak om tollavgift som følge av frihandelsavtale med annen stat. § 3 Tolltariffen Departementet kan gi forskrift om nye eller endrede varenumre i tolltariffen dersom endringene ikke har provenymessige, næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser av betydning. § 4 Tolltiltak i krigstid eller ved annen internasjonal krisesituasjon Kongen i statsråd kan gi forskrift om tolltiltak overfor ett eller flere land dersom vilkårene i sikkerhetsunntaksbestemmelsen i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT) 1994 artikkel XXI er oppfylt.
Vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) Kapittel 1. Generelt § 1-1 Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2024. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2024 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7. § 1-2 Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene § 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst for formue inntil 40 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner. § 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri. § 2-3 Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene § 3-1 Trinnskatt Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare trinnskatt til staten med 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 208 050 kroner, 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850 kroner, 13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000 kroner, 16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900 kroner, og 17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000 kroner. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 3-2 Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,2 pst. For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,7 pst. § 3-3 Skatt til staten Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. 3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner. § 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. § 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst. § 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,35 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. § 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende. Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4-1 Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4-2 Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst. § 4-3 Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2024 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor. § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5. Tonnasjeskatt § 5-1 Tonnasjeskatt Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd. Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv. § 6-1 Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner. § 6-2 Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. § 6-3 Personfradrag Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 88 250 kroner i klasse 1. § 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd. § 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 34 350 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 258 400 kroner i trinn 1 og 391 550 kroner i trinn 2. Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv. § 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak. § 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
Vedtak om merverdiavgift for 2024 § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2024 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift. § 2 Alminnelig sats Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. § 3 Redusert sats med 15 pst. Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2. § 4 Redusert sats med 12 pst. Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a. persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3 b. transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4 c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5 d. rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6 e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7 f. adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9 g. adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10 h. rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11. § 5 Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2024 For inntektsåret 2024 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23: Arbeidsgiveravgift § 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering (1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd. (2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. (3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. (4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres, på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel arbeidsgiveravgift beregnes med satsen for sone I. (5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra én sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato. § 2 Soner for arbeidsgiveravgift (1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket. (2) Sone Ia omfatter: kommunene Frosta, Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke, kommunene Haram, Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke, området i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Eide i Møre og Romsdal fylke, kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke, områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke, kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke, området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke, kommunen Sigdal i Buskerud fylke, kommunen Gausdal i Innlandet fylke. (3) Sone II omfatter: kommunene Meråker, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke, områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke, kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke, områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke, området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke, området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke, området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke, området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke, området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke, kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke, kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke, kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke. (4) Sone III omfatter: kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke, området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke, området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke, kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke. (5) Sone IV omfatter: kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms fylke, Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen i Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. (6) Sone IVa omfatter: kommunen Tromsø i Troms fylke, kommunen Bodø i Nordland fylke. (7) Sone V omfatter: Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke. § 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone (1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2024 er: Sone I: 14,1 pst. Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd. Sone II: 10,6 pst. Sone III: 6,4 pst. Sone IV: 5,1 pst. Sone IVa: 7,9 pst. Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. (2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll 3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. (3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte, jf. annet ledd. (4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden. (5) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 850 000 kroner, skal det i tillegg til satsene nevnt over regnes en ekstra avgift etter en sats på 5 pst. av det overskytende. § 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte (1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører én eller flere av følgende aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone I: Aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027 Aktiviteter i kullsektoren, slik dette er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter. (2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd. (3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som hovedaktivitet skal beregne avgift etter satsen for sone I for alle ansatte: Aktiviteter omfattet av Næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor konsern Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som gjelder for sone I for utleieperioden. (4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 850 000 kroner for arbeidsgiveren i 2024. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd. (5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 850 000 kroner i 2024, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides. (6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden. § 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende. Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) 01.1–01.3 Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell 02.1–02.3 Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) 02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) 03.11–03.12 Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske 03.21–03.22 Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur 10.11–10.13 Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) 10.85 Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr 46.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) 46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett 46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 50.202 Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter 52.10 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. Trygdeavgift § 6 Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst. § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst. § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,0 pst. Andre bestemmelser § 9 Forskriftsfullmakt mv. Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.
Vedtak om særavgifter for 2024 Avgift på alkohol § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr Brennevinsbasert over 0,7 8,77 per volumprosent per liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 3,53 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 13,28 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 22,99 per liter over 4,7 t.o.m. 22 5,14 per volumprosent per liter Gjæret fra små bryggerier over 3,7 t.o.m. 4,7 18,39 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig 19,55 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig 20,70 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig 21,84 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk, og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk f. brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer g. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på tobakksvarer mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Produkt Kr Sigarer 3,15 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 3,15 per stk. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 3,15 per gram av pakningens nettovekt Skråtobakk 1,28 per gram av pakningens nettovekt Snus 0,97 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og -hylser 0,0482 per stk. E-væske med nikotin 5,11 per ml Tobakk til oppvarming 3,15 per gram av pakningens nettovekt Andre nikotinvarer 0,4825 per gram av pakningens nettovekt Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote. § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare. § 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som a. fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgifter på motorvogner mv. A. Engangsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når a. betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt b. motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet, urettmessig tas i bruk uten registrering c. oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) betales avgift med kroner 12,98 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3. § 3 For motorvogner med stempeldrevet forbrenningsmotor skal det betales avgift med følgende beløp: a. For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a), betales avgift av: 1. egenvekt per kg kr 0–500 0 501–1 200 28,98 1 201–1 400 72,22 1 401–1 500 225,68 over 1 500 262,46 2. NO X -utslipp per mg/km kr over 0 83,38 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–70 0 71–118 1 402,64 119–155 1 571,81 156–225 3 050,96 over 225 4 866,87 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 70 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 69 t.o.m. 50 887,13 under 50 1 043,72 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–600 18,66 14,31 601–1 250 121,61 99,27 1 251–1 650 208,28 170,10 over 1 650 213,84 174,96 b. For varebiler klasse 2 og lastebiler klasse 1 (avgiftsgruppe b), betales avgift av: 1. egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–84 0 85–114 432,01 115–150 484,12 over 150 939,70 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien: per g/km kr f.o.m. 83 t.o.m. 48 266,14 under 48 313,11 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 5,50 4,21 701–1 250 34,11 27,85 1 251–1 650 78,88 64,41 over 1 650 80,98 66,26 c. For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av: 1. egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. slagvolum bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 4,11 3,15 701–1 250 16,52 13,48 1 251–1 650 38,19 31,18 over 1 650 39,21 32,07 d. Avgiftsgruppe d (opphevet). e. Avgiftsgruppe e (opphevet). f. For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av: Motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp kr 1. CO 2 -utslipp, per g/km 0–75 0 76–135 767,91 over 135 1 038,33 2. slagvolum, per cm 3 0–500 0 501–900 34,51 over 900 80,65 Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp kr 1. per enhet (stykkavgift) 9 315,99 2. motoreffekt, per kW 0–11 0 over 11 295,00 3. slagvolum, per cm 3 0–500 0 501–900 37,92 over 900 83,16 g. For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av: 1. egenvekt per kg kr 0–100 16,21 101–200 32,42 over 200 64,82 2. motoreffekt per Kw kr 0–20 26,03 21–40 52,09 over 40 104,15 3. slagvolum per cm 3 kr 0–500 0 over 500 11,40 h. Avgiftsgruppe h (opphevet). i. Avgiftsgruppe i (opphevet). j. For minibusser klasse 2 (avgiftsgruppe j), betales avgift av: 1. egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 346,33 119–155 388,10 over 155 1 016,98 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 86 t.o.m. 50 354,85 under 50 417,49 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp bensindrevne ikke bensindrevne per cm 3 kr kr 0–700 7,47 5,73 701–1 250 30,03 24,50 1 251–1 650 69,43 56,70 over 1 650 71,28 58,32 k. For personbiler som ved første gangs registrering blir registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9, og som er tilpasset for og skal benyttes til transport av rullestolbrukere (avgiftsgruppe k), betales avgift av: 1. egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a 2. NO X -utslipp, 100 pst. av avgiftsgruppe a 3. CO 2 -utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp per g/km kr 0–87 0 88–118 1 168,86 over 118 1 309,84 For motorvogner med CO 2 -utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene: per g/km kr f.o.m. 86 t.o.m. 50 887,12 under 50 1 043,72 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO 2 -utslipp, 100 pst. av avgiftsgruppe a. Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om spørsmålet, avgjøres det av departementet med bindende virkning. § 4 For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter §§ 2 og 3 basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag. § 5 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp: per enhet (kr) Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g, j og k 2 400 Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder 500 Campingvogner 3 000 Lastebiler som ikke er avgiftspliktige i avgiftsgruppe b 5 000 § 6 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. § 7 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO X -utslipp, CO 2 -utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. Ved beregning av avgift basert på CO 2 -utslipp benyttes de CO 2 -verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO 2 -verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser. Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO 2 -utslipp, skal baseres på CO 2 -utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen. For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO X , settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien. Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf. § 8 Det gis fritak for engangsavgift på a. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn b. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet c. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred d. lett pansrede motorvogner til offentlig bruk e. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser f. ambulanser g. begravelseskjøretøy h. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste i. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv. j. motorvogner som innføres som arvegods k. motorvogner som innføres til midlertidig bruk l. beltevogner til Forsvaret m. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet n. amatørbygde kjøretøy o. motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet eller som er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 9 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 11 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. B. Avgift på trafikkforsikringer § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for a. forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner b. gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt. Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift. § 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn: Avgiftsgrupper Trafikkforsikringsavtale som tegnes eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt før 1. mars 2023 fra 1. mars 2023 t.o.m. februar 2024 fra 1. mars 2024 eller senere Avgiftsgruppe a personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg 8,15 8,38 7,60 Avgiftsgruppe b dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter 9,57 9,84 9,11 Avgiftsgruppe c årsprøvekjennemerker for motorvogner 8,15 8,38 7,60 Avgiftsgruppe d motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge 5,93 6,10 5,23 Avgiftsgruppe e andre kjøretøy 1,38 1,42 0,37 Avgiftsgruppe f motorvogner i avgiftsgruppe a som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller 8,15 8,38 8,70 Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy: 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse, eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå e.l. 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 5. motorredskaper 6. beltekjøretøy 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b 8. mopeder 9. traktorer 10. motorvogner som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder: a. motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn b. motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet c. motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred d. motorvogner registrert til bruk på Svalbard e. motorvogner som er stjålet f. tapte fordringer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. C. Vektårsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift. 1. Vektgradert årsavgift Motorkjøretøy Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr) Annet fjæringssystem (kr) 2 eller flere aksler 7 500–11 999 452 452 2 aksler 12 000–12 999 452 809 13 000–13 999 809 1 445 14 000–14 999 1 445 1 847 15 000 og over 1 847 3 610 3 aksler 12 000–14 999 452 452 15 000–16 999 809 1 072 17 000–18 999 1 072 1 732 19 000–20 999 1 732 2 110 21 000–22 999 2 110 3 008 23 000 og over 3 008 4 426 Minst 4 aksler 12 000–24 999 2 110 2 134 25 000–26 999 2 134 3 079 27 000–28 999 3 079 4 620 29 000 og over 4 620 6 638 Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog Avgiftsgruppe (kg) 2 + 1 aksler 7 500–13 999 452 452 14 000–15 999 452 452 16 000–17 999 452 612 18 000–19 999 612 817 20 000–21 999 817 1 313 22 000–22 999 1 313 1 566 23 000–24 999 1 566 2 468 25 000–27 999 2 468 3 984 28 000 og over 3 984 6 658 2 + 2 aksler 16 000–24 999 797 1 255 25 000–25 999 1 255 1 775 26 000–27 999 1 775 2 400 28 000–28 999 2 400 2 804 29 000–30 999 2 804 4 314 31 000–32 999 4 314 5 809 33 000 og over 5 809 8 584 2 + minst 3 aksler 16 000–37 999 4 715 6 387 38 000–40 000 6 387 8 517 over 40 000 8 517 11 406 Minst 3 + 1 aksler 16 000–24 999 797 1 255 25 000–25 999 1 255 1 775 26 000–27 999 1 775 2 400 28 000–28 999 2 400 2 804 29 000–30 999 2 804 4 314 31 000–32 999 4 314 5 809 33 000 og over 5 809 8 584 Minst 3 + 2 aksler 16 000–37 999 4 219 5 684 38 000–40 000 5 684 7 688 over 40 000 7 688 11 153 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000–37 999 2 595 3 044 38 000–40 000 3 044 4 322 over 40 000 4 322 6 616 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Avgasskravnivå (EURO) Vektklasser (kg) Ingen (kr) I (kr) II (kr) III (kr) IV (kr) V (kr) VI eller strengere (kr) 0-utslipp (kr) 7 500–11 999 5 780 3 213 2 248 1 369 720 450 113 0 12 000–19 999 9 483 5 269 3 685 2 248 1 187 736 186 0 20 000 og over 16 862 9 659 6 851 4 118 2 174 1 351 339 0 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. § 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften. § 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. § 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften. § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift: a. traktorer b. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn c. motorredskaper d. kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere e. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport) f. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. D. Omregistreringsavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2024 til 2021 (kr) 2020 til 2013 (kr) 2012 og eldre (kr) a. Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler 613 613 613 b. Personbiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 200 kg 4 672 3 074 1 845 2. over 1 200 kg 7 129 4 305 1 845 c. Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg 2 336 1 476 1 231 d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg 613 613 613 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy: a. ved ren navneendring b. på ektefelle c. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte) d. som er 30 år eller eldre e. som utloddes, og som tidligere har vært registrert på utlodderen f. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn g. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. h. som registreres på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet i. som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid) j. som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser k. ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016. l. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Veibruksavgift på drivstoff § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 4,62 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 2,71 c. naturgass per Sm 3 : kr 2,96 d. LPG per kg: kr 3,86 e. bioetanol per liter: kr 2,16 f. biodiesel per liter: kr 3,02. Andel biogass innblandet i naturgass og LPG inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift og svovelavgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f. Departementet kan bestemme at a. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje b. avgift skal betales ved bruk av merket olje. § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje a. i følgende motorvogner: 1. traktorer 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 3. motorredskaper 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b. til annen bruk enn fremdrift av motorvogn. § 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som a. brukes i fly, unntatt Forsvarets fly b. brukes til teknisk og medisinsk formål c. brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk d. brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper e. er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol a. til bruk i følgende motorvogner: 1. traktorer 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn 3. motorredskaper 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b. til annen bruk enn fremdrift av motorvogn. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. Avgift på smøreolje mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,54 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes i utenriksfart g. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann h. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet i. brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly j. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt k. omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter l. er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. B. CO 2 -avgift på mineralske produkter I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 -avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp: a. Mineralolje (generell sats): kr 3,17 per liter. Mineralolje til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,00 per liter. b. Bensin: kr 2,72 per liter. c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3. Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3. d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. For mineralske produkter som er fritatt for avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 176 per tonn CO 2 . Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralske produkter som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 2. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi g. leveres til bruk der utslippet av CO 2 er fanget og lagret. § 3 Det gis fritak for CO 2 -avgift på mineralolje til a. motorvogner tilhørende diplomater mv. b. skip i utenriksfart c. fiske og fangst i fjerne farvann d. fly i utenriksfart. Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje. § 4 Det gis fritak for CO 2 -avgift på bensin a. til motorvogner tilhørende diplomater mv. b. til tekniske og medisinske formål c. til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper d. til fly i utenriksfart e. som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin. § 5 Det gis fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG til a. motorvogner tilhørende diplomater mv. b. skip i utenriksfart c. fly i utenriksfart d. fiske og fangst i fjerne farvann e. bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG. § 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer: § 1 første ledd bokstav c og d skal lyde: c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3 . Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,59 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3 . d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,88 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. § 5 ny bokstav f skal lyde: f. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. III Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer: § 1 første ledd skal lyde: a. Mineralolje (generell sats): kr 3,17 per liter. Mineralolje til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,00 per liter innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,07 per liter. b. Bensin: kr 2,72 per liter. c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm 3. Naturgass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm 3 kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm 3 veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm 3 innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 1,54 per Sm 3 . d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg. LPG til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg. veksthusnæringen: kr 0,53 per kg. innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,33 per kg. C. Svovelavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 15,20 øre per liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet d. leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 2. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. brukes i skip i utenriksfart g. brukes i fly i utenriksfart h. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann i. gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi. Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 1,176 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer. Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi. § 2 Det gis fritak for avgift på varer som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet 3. til midlertidig bruk d. leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank e. kommer i retur til registrert virksomhets lager f. gjenvinnes. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på forbrenning av avfall I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 294 per tonn CO 2 . Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning av a. farlig avfall b. avfall dersom CO 2 fanges og lagres. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det ved forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven betales avgift med kr 176 per tonn CO 2 . Ved forbrenning av annet avfall skal det betales avgift med kr 882 per tonn CO 2 . III Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 1 første og andre ledd skal lyde: I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 882 per tonn CO 2 . Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som a. gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven b. ikke inneholder fossilt materiale. Avgift på SF 6 § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av SF 6 med følgende beløp: a. ren SF 6 : kr 27 636 per kg. b. SF 6 som inngår i produkter: kr 5 523 per kg. Avgiften omfatter ikke SF 6 som gjenbrukes etter tapping fra SF 6 -isolerte anlegg som tas ut av drift. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på varer som a. utføres til utlandet b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel c. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet 3. til midlertidig bruk d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred e. kommer i retur til produsents eller importørs lager f. brukes til førstegangs påfylling av nye høyspentanlegg. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på utslipp av NO X § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 25,59 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO X ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a. fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW b. motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW c. fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land. Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NO X fra a. fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn b. fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann c. luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn d. enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO X -utslipp. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Miljøavgift på plantevernmidler § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plantevernmidler. § 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. Avgifter knyttet til mineralvirksomhet A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum § 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 kreves avgift til statskassen ved tildeling av konsesjoner for slik utforsking mv. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. B. Årsavgift knyttet til mineraler § 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser § 56 kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften. Avgift på produksjon av fisk § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,935 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for produksjon av fisk som leveres a. til diplomater b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. til Den nordiske investeringsbanken d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på viltlevende marine ressurser § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for viltlevende marine ressurser som leveres a. til diplomater b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. til Den nordiske investeringsbanken d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på elektrisk kraft I § 1 Fra 1. januar t.o.m. 31. mars og fra 1. april t.o.m. 31. desember 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med henholdsvis 9,51 og 16,44 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet. Det skal betales avgift med 0,580 øre per kWh for kraft til a. industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen b. bruk i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø c. skip i næring d. produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på kraft som er produsert i a. energigjenvinningsanlegg, og som leveres direkte til sluttbruker b. aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker c. nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet d. mottrykksanlegg e. solceller, og som brukes direkte av produsenten selv f. fornybare energikilder, og som brukes på samme eiendom. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak for avgift på kraft til a. husholdninger og offentlig forvaltning i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø b. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred c. Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet d. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser e. veksthusnæringen f. bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft g. fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring: § 3 første ledd ny bokstav h skal lyde: h. energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Avgift på landbasert vindkraft § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 2,3 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgift på sukker mv. § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 9,18 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter: a. sukker (roe-/bete- og rørsukker) b. sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak for avgift på sukker som a. fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. brukes til ervervsmessig fremstilling av varer f. brukes til birøkt g. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Avgifter på drikkevareemballasje § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet: a. glass og metall: kr 6,71 b. plast: kr 4,06 c. kartong og papp: kr 1,65. Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak. § 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,38 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. § 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift: a. melk og melkeprodukter b. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette c. varer i pulverform d. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter e. morsmelkerstatning. Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som a. fra registrert virksomhets og importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn b. innføres 1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet c. fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank d. kommer i retur til produsents eller importørs lager e. har rominnhold på minst fire liter f. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Flypassasjeravgift I § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flygning fra norske lufthavner med følgende beløp per passasjer: a. flygninger med sluttdestinasjon i Europa: kr 85 b. andre flygninger: kr 332. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke land og områder som omfattes av de ulike satsene og at enkelte områder skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd. § 2 Det gis fritak for avgift på flygning av a. luftbefordrerens ansatte på tjenestereise b. barn under to år c. transitt- og transferpassasjerer d. NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer: § 2 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. § 2 andre ledd skal lyde: Det gis fritak for avgift på flygning med lav- og nullutslippsfly. Dokumentavgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring. § 2 Fritatt for avgift er a. gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet b. dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner c. overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet d. egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie e. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller f. ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel g. overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg h. overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av i. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer j. overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag k. overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016 l. overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommune. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Frekvens- og nummeravgift § 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde: – 450 MHz-båndet kr 1 484 000 – 700 MHz-båndet kr 1 692 000 – 800 MHz-båndet kr 1 692 000 – 900 MHz-båndet kr 1 692 000 – 1800 MHz-båndet kr 1 692 000 – 2,1 GHz-båndet kr 1 565 000 § 2 For 2024 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med følgende beløp per nummer: Kategori A kr 166 480 Kategori B kr 118 610 Kategori C Kr 91 240 Kategori D kr 63 890 Kategori E kr 29 690 Kategori F kr 3 700 § 3 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.
Mot
H(19)
FrP(12)
V(4)
R(4)
KrF(2)
MDG(2) 
Arbeiderpartiet27 stemte
Senterpartiet12 stemte
Sosialistisk Venstreparti7 stemte