Representantforslag om ny vurdering av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger med hensyn til helse- og omsorgstjenester og om å prisjustere dagens alternativkostnad
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å foreta en ny vurdering av alternativkostnaden i norsk helseprioriteringssystem (Dokument 8:67 S (2023–2024)). Alternativkostnaden (per QALY) er terskelverdien som brukes til å vurdere om et medisinsk tiltak er kostnadseffektivt nok til å prioriteres. FrP mente dagens terskel (275 000 kr per QALY) er utdatert og ønsket en ny vurdering samt prisjustering. Forslagene ble nedstemt av flertallet (85–12).
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 og 2 fra FrP.85–12
Dokument 8:67 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold og Himanshu Gulati om ny vurdering av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger med hensyn til helse- og omsorgstjenester og om å prisjustere dagens alternativkostnad – vedtas ikke.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 og 2 fra FrP.forslag fra FrP12–85
Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger på gruppenivå i helse- og omsorgstjenesten.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 85 stemmer for og 12 mot.
Arbeiderpartiet27 stemte
Høyre21 stemte
Senterpartiet14 stemte
Sosialistisk Venstreparti7 stemte
Rødt4 stemte
Venstre4 stemte
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Stemte mot forslagene.
Stemte mot forslagene.
Stemte mot forslagene.
Stemte mot forslagene.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 og 2 fra FrP.
85
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
