Jordbruksoppgjøret 2024
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget behandlet Jordbruksoppgjøret 2024 (Prop. 105 S (2023–2024)), som fastsatte den nye jordbruksavtalen for 2024–2025 med økte bevilgninger til norske bønder. Stortinget vedtok de sentrale romertall I og II med 57 mot 44 stemmer (støttet av A, Sp og deler av andre partier). I alt ble to tilleggsforslag vedtatt under behandlingen: FrP fremmet et forslag som ble vedtatt med 52–49, og SV, R, MDG og KrF fremmet et forslag som ble vedtatt med 51–50. De fleste øvrige forslagene fra H, FrP, SV og V om inntektsnormering, tollvern og markedsregulering ble nedstemt.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- Romertall IV.66–35
Stortinget ber regjeringen frem til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift.
- Romertallene I og II.57–44
I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med 1 527 000 fra kr 10 200 000 til kr 8 673 000 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond, økes med 58 000 000 fra kr 2 331 553 000 til kr 2 389 553 000 70 Markedstiltak, kan overføres, reduseres med 46 366 000 fra kr 341 140 000 til kr 294 774 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med 102 364 000 fra kr 5 529 918 000 til kr 5 632 282 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med 27 577 000 fra kr 16 139 630 000 til kr 16 112 053 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres, økes med 9 514 000 fra kr 346 470 000 til kr 355 984 000 78 Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med 24 408 000 fra kr 1 914 969 000 til kr 1 890 561 000
- Forslag 42 (SV, R, MDG og KrF)forslag fra TKF51–50
Stortinget ber regjeringen innen februar 2025 på nytt komme tilbake med egen sak med forslag til prinsipper for beregning av inntekt i jordbruket og sammenligning med andre grupper, for å sikre demokratisk forankring av tallgrunnalet til bruk i jordbruksoppgjørene og legitimitet til forhandlingsinstituttet.
- Forslag 35 (FrP)forslag fra BERST52–49
Stortinget ber regjeringen sørge for at ny markedsordning for melk har fungert minst ett år, før det vurderes å gjennomføre reduksjon av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk.
16 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (H, FrP, SV, V og MDG)forslag fra FrP, H, MDG, SV, V50–51
Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt arealuavhengig produksjon slik som urban landbruksproduksjon og vertikalt landbruk.
- Forslag 2, 5, 7 og 8 (H, SV, R, V og MDG)forslag fra H, MDG, R, SV, V42–58
Stortinget ber regjeringen fremover styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat, for å øke selvforsyningen.
- Forslag 3, 4, 6 og 9 (H, SV, R, V og MDG)forslag fra H, MDG, R, SV, V40–61
Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsstøtten slik at det i større grad lønner seg å produsere mat med lavt utslipp og bruk av lokale ressurser.
- Forslag 10 (H, FrP, V og MDG)forslag fra FrP, H, MDG, V40–61
Stortinget ber regjeringen bruke dekningsgrad som mål på hvor godt rustet Norge er til å sikre befolkningen mat i en krisesituasjon.
- Forslag 16 (H, FrP og V)forslag fra FrP, H, V41–60
Stortinget ber regjeringen sikre oppfølging av Matnasjonen Norge, og vurdere nødvendige tiltak for å styrke satsingen på lokalmat.
- Forslag 11 (H, FrP og V)forslag fra FrP, H, V39–62
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forenkle jordlovas bestemmelser for deling av jordbrukseiendom.
- Forslag 22 (H, SV, V og MDG)forslag fra H, MDG, SV, V35–66
Stortinget ber regjeringen, i neste års jordbruksoppgjør, om å styrke satsingen på klimatiltak i jordbruket til et nivå som sikrer at jordbrukssektoren når målene i klimaavtalen mellom staten og jordbruket.
- Forslag 23 (H, R, V og MDG)forslag fra H, MDG, R, V31–70
Stortinget ber regjeringen innføre CO 2 -merking av dagligvarer.
- Forslag 24 (H og V)forslag fra H, V26–75
Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom først å utrede de viktigste muligheter i et felles europeisk marked, sammenlignet med dagens situasjon.
- Forslag 25 og 26 (SV, R, V og MDG)forslag fra MDG, R, SV, V17–83
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2030 legge fram en plan for å øke andelen økologisk jordbruksareal i Norge til 15 pst. innen 2030, og følge opp planen med konkrete tiltak og vridning av støtteordninger i de kommende jordbruksoppgjørene.
- Forslag 27 og 37 (H)forslag fra H22–79
Stortinget ber regjeringen videreføre lønn til industriarbeidere som sammenligningsgrunnlag for fremtidige beregninger av inntektsmuligheter i landbruket.
- Forslag 28 og 30 (SV, R og MDG)forslag fra MDG, R, SV15–86
Stortinget ber regjeringen fastsette en normeringsfaktor for beregning av bondens inntekt tilsvarende 5 pst.
- Forslag 29, 31 og 32 (SV, R og MDG)forslag fra MDG, R, SV13–88
Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet ved å gå fra krone- til prosenttoll på tollinjer hvor prosenttoll gir best beskyttelse, med virkning fra 1. januar 2025.
- Forslag 33 (SV, V og MDG)forslag fra MDG, SV, V12–88
Stortinget ber regjeringen styrke Opplysningskontoret for frukt og grønt, og utrede en modell med et uavhengig opplysningskontor for bærekraftig og helsefremmende mat.
- Forslag 34 (SV og R)forslag fra R, SV12–89
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar på seg en lederrolle i å fjerne landbruk som en del av WTO-avtalen, for å sikre Norge og andre nasjoners suverenitet over egen matproduksjon.
- Forslag 36 (MDG)forslag fra SIHEIB18–83
Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med Jordbruksoppgjøret for 2025, om å innføre en tilskuddsordning til utehold av gris.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 66 stemmer for og 35 mot.
- Arbeiderpartiet27 stemte
- Senterpartiet13 stemte
- Sosialistisk Venstreparti8 stemte
- Rødt4 stemte
- Venstre4 stemte
- Kristelig Folkeparti1 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
A lovet: «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet»
Ap lovet å legge frem en forpliktende plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Jordbruksoppgjøret 2024 økte jordbruksfradraget og bevilgningene, men representerer kun ett skritt mot å tette gapet – ikke en fullstendig gjennomføring av løftet om en tidfestet plan.
Sp lovet: «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet»
Sp lovet å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Som regjeringsparti la Sp og Ap frem jordbruksoppgjøret 2024 med økte bevilgninger og hevet jordbruksfradrag. Sp stemte for og oppgjøret ble vedtatt. Selv om full paritet ikke er nådd, er dette et konkret skritt i tråd med løftet.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Støttet regjeringens jordbruksavtale og stemte for de sentrale romertallene.
Stemte mot jordbruksavtalen og fremmet egne forslag om inntektsnormering.
Støttet de fleste forslagene og var medforslagsstiller til det vedtatte forslaget 42.
Stemte mot jordbruksavtalen og fremmet forslag om tollvern og normering.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 42 (SV, R, MDG og KrF)

Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.