Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)

A. om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger) I I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer: § 3 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde: Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det. § 7 bokstav d andre punktum skal lyde: Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum. II I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal ekteskapsloven § 18 b lyde: § 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger : a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen, b. en av partene var under 18 år , c. en av partene allerede var gift, d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum. Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans. § 18 c andre ledd tredje punktum skal lyde: § 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende. III 1. Lovens del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Lovens del II trer i kraft straks. 3. Personer som før lovens ikrafttredelse har fått attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet etter ekteskapsloven § 10, har rett til å inngå ekteskap som nevnt i § 3 første ledd andre punktum inntil attestens gyldighetstid er utløpt, jf. ekteskapsloven § 10 første ledd andre punktum.

A. om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger) I I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer: § 3 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde: Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det. § 7 bokstav d andre punktum skal lyde: Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum. II I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal ekteskapsloven § 18 b lyde: § 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger : a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen, b. en av partene var under 18 år , c. en av partene allerede var gift, d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum. Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans. § 18 c andre ledd tredje punktum skal lyde: § 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende. III 1. Lovens del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Lovens del II trer i kraft straks. 3. Personer som før lovens ikrafttredelse har fått attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet etter ekteskapsloven § 10, har rett til å inngå ekteskap som nevnt i § 3 første ledd andre punktum inntil attestens gyldighetstid er utløpt, jf. ekteskapsloven § 10 første ledd andre punktum.