Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget ba regjeringen redusere statlig byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring i skolen, og vedtok samtidig at KrFs representantforslag om kortere skoledager og høyere lærerlønn ikke vedtas.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
KrF ville ha kortere skoledager, bedre lærerlønn og mer tid for lærerne til hver elev. Stortinget sa nei til alt dette. Men med bare én stemmes overvekt ba de likevel regjeringen om å fjerne unødvendige skjemaer og regler i skolen, slik at lærerne får mer tid til å undervise.
Stortinget vedtok med 50 mot 49 stemmer et forslag fra FrP, SV, Senterpartiet og Venstre om å be regjeringen redusere det statlige styringstrykket i skolen, blant annet ved å fjerne unødvendig byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring. Samtidig ble komiteens tilråding om at KrFs representantforslag ikke vedtas, vedtatt med 89 mot 9 stemmer. Representantforslaget ville bedt regjeringen om et bredt skoleforlik med finsk timetall, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid, kutt i bundet tid på minst 25 pst., førskole for seksåringene og økt bevilgning til trykte lærebøker. Alle KrFs fire forslag falt, det svakeste med 4 mot 94 stemmer.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 89 stemmer for og 9 mot.
Arbeiderpartiet28 stemte
Fremskrittspartiet27 stemte
Høyre13 stemte
Sosialistisk Venstreparti5 stemte
Rødt4 stemte
Senterpartiet4 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
Sp lovet: «Nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå detaljstyringen av norske kommuner for å ta ned det statlige styringstrykket og øke det lokale kommunale skjønnet»
Senterpartiet var medforslagsstiller til det vedtatte forslaget om å ta grep for å redusere det statlige styringstrykket, med samme ordlyd som løftet, og stemte for. Vedtaket gjelder likevel bare skolesektoren og bestiller ikke det offentlige utvalget som løftet lover, så bare deler av løftet er dekket.
KrF lovet: «Erstatte dagens 1. klasse med en «førskoleklasse» med frilek timeplanfestet minst halve skoledagen»
Representantforslagets tredje punkt ba regjeringen innføre førskole for seksåringene med mye frilek, med skolestart i 1. klasse først for syvåringene, altså det samme grepet som løftet beskriver. KrF fremmet forslaget og stemte for, men alle partiets fire forslag falt.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (FrP, SV, Sp og V)
50–49Vedtatt
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
Delta
Ta stilling, eller meld en feil.
Stem over saken, meld fra om noe er galt i analysen, eller send oss et spor knyttet til akkurat denne saken.
