A. om endringer i Svalbardskatteloven I I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer: Ny § 3-3 skal lyde: § 3-3 Fribeløp for ungdom Ungdom som ved utløpet av inntektsåret er fra og med 13 til og med 19 år, skal ikke betale skatt av lønn, feriepenger, annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i tjenesteforhold og sykepenger innenfor et beløp svarende til beløpsgrensen for frikort på det norske fastlandet, jf. skattebetalingsloven kapittel 5 med forskrifter. Arbeidsgiver trekker skatt etter § 3-1 uten hensyn til fribeløpet. Trukket skatt innenfor fribeløpet refunderes fra skattemyndighetene. Refusjonsbeløpet utbetales så snart som mulig og senest tre uker etter at vedtaket om tilbakebetaling ble truffet. Skattebetalingsloven § 11-3 gjelder tilsvarende. Skattebetalingsloven § 11-4 gjelder ikke. § 6-3 annet ledd skal lyde: § 3-3 gjelder tilsvarende. § 6-3 nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd. II Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.
C. om endringer i skattebetalingsloven I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: § 5-7 første ledd bokstav b første punktum skal lyde: livrente, pensjon, vartpenger og supplerende stønad til person som har fylt 67 år, for en måned før jul. II I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: § 11-7 tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om renter når det på grunn av endringer i utskrevet terminskatt eller innbetalinger etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7 nr. 4, er forskjell på innbetalingene av de fem første og de fem siste terminene. III I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: Ny § 9-3 skal lyde: § 9-3 Betalingsutsettelse for formuesskatt (1) Personlig eier av virksomhet kan kreve å utsette betalingen av formuesskatt på virksomhetsformue. (2) Som virksomhetsformue regnes formue i aksjer, aksjesparekonto, andeler i selskap med deltakerfastsetting, driftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av verdsettingsrabatten i skatteloven § 4-17 annet ledd, og næringseiendom. (3) Utsatt betaling kan kreves for inntil tre inntektsår når samlet utsatt formuesskatt overstiger 30 000 kroner i inntektsåret. Utsettelsen omfatter forskuddstrekk og forskuddsskatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt og endelig fastsatt formuesskatt. Krav om utsettelse etter dette ledd kan fremsettes på ethvert tidspunkt i inntektsåret. (4) Utsatt formuesskatt tillegges en egen rente. Ved oversittelse av forfall etter § 10-51 fjerde ledd beregnes forsinkelsesrenter etter § 11-1 av kravet tillagt rente etter første punktum. (5) Den som har krevd utsettelse, kan helt eller delvis kreve å tre ut av ordningen på ethvert tidspunkt. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler om rentesats, renteperiode, renteberegning og uttreden av ordningen ved dødsfall. § 10-51 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Utsatt formuesskatt og renter etter § 9-3 forfaller til betaling 31. mai i det tredje året etter fastsettingsåret. Dersom skattyter trer ut av ordningen, forfaller utsatt skatt og renter til betaling tre uker etter at krav ble sendt skattyter, likevel tidligst 20. august i skattefastsettingsåret. IV Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. Endringene under II trer i kraft straks med virkning for terminskatt for inntektsåret 2025 og senere inntektsår. Endringene under III trer i kraft straks med virkning for formuesskatt fra og med inntektsåret 2026.
B. om endringer i skatteloven I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring: Den innledende kapittelinndelingen oppheves. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 18-3 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde: Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: § 18-5 annet ledd første punktum skal lyde: Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med unntak for kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, som verdsettes til oppnådde priser. § 18-10 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde: Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 11-2 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging. IV I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 2-1 syvende ledd skal lyde: (7) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 31. desember året før skattefastsettingsåret. § 2-38 syvende ledd skal lyde: (7) Departementet kan i forskrift bestemme hva som anses som verdipapirfond etter første ledd, og gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje og fjerde ledd. § 4-31 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: For skattyter som er finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som etter overenskomst med fremmed stat skal tilordnes fast eiendom og virksomhet i utlandet, som nevnt i første ledd. § 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 8 700 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. § 6-20 tredje ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 8 700 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt bare for en del av året. § 6-44 første ledd annet punktum skal lyde: Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 12 000 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 120 000 kroner i året. § 6-47 første ledd bokstav d annet punktum skal lyde: Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 25 000 kroner per år. § 6-48 første til nytt tredje ledd skal lyde: (1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeboende barn som er under 12 år i inntektsåret . (2) For hjemmeboende barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre. (3) Foreldrefradraget etter første og annet ledd begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling. § 6-49 første ledd første punktum skal lyde: Det gis særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger med inntil 32 600 kroner i året. § 6-60 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 160 000 kroner. § 6-61 første ledd skal lyde: (1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 86 300 kroner. Ny § 6-86 skal lyde: § 6-86 Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge (1) Som en forsøksordning gis et eget arbeidsfradrag i alminnelig inntekt til et utvalg av unge skattytere. (2) Arbeidsfradrag gis til et tilfeldig utvalg på 8 prosent av personlige skattytere som er registrert som skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, som er født i årene 1991–2006, og som trekkes av skattemyndighetene etter en randomisert metode. (3) Arbeidsfradrag gis med et beløp fastsatt av Stortinget. Fradraget gis i summen av a. arbeidsinntekt etter § 5-10 unntatt dagpenger, jf. § 5-10 c nr. 1 b. beregnet personinntekt etter § 12-2 g c. godtgjørelse etter § 12-2 f. (4) Arbeidsfradraget kan ikke overstige inntekten det beregnes av. Arbeidsfradrag kan ikke gi grunnlag for underskudd som overføres til ektefelle, eller øke eller gi grunnlag for fremførbart underskudd. (5) Arbeidsfradraget gis for en periode av fem inntektsår. (6) Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres arbeidsfradraget forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her. Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres beløpsgrensen for nedtrapping forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. (7) Arbeidsfradrag gis ikke til skattyter som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker etter § 6-70, eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20. Det samme gjelder skattyter som er skattepliktig til Svalbard for inntekt etter Svalbardskatteloven. (8) Utvelgelsen til å motta arbeidsfradrag er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Deloverskriften til skatteloven §§ 6-80 til 6-86 skal lyde: Særfradrag og arbeidsfradrag i alminnelig inntekt § 6-91 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: For skattyter som er finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som etter overenskomst med fremmed stat skal tilordnes fast eiendom og virksomhet i utlandet, som nevnt i første ledd. § 8-1 femte, sjette og åttende ledd skal lyde: (5) Ved fastsettelsen av årets positive alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 99 600 kroner per driftsenhet per år. I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Minst en av de personer som får fradrag må være registrert som bosatt på en av de landbrukseiendommene som driftsenheten består av. Hver skattyter kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett helt fradrag. Ektefeller med bopel på samme driftsenhet kan ikke kreve fradrag for annen driftsenhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (6) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 99 600 kroner per år. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 208 900 kroner. § 10-20 skal lyde: § 10-20 Skattlegging av verdipapirfond og andelseiere (1) For verdipapirfond som oppfyller vilkårene i syvende ledd første punktum, regnes 1 prosent av mottatt utbytte som skattepliktig brutto inntekt. I inntekten etter forrige punktum gis fradrag for fondets forvaltningskostnader. Bestemmelsene i §§ 14-6 og 14-7 gjelder tilsvarende, men slik at underskudd kan fremføres i maksimalt 5 år. Øvrig beskatning skjer hos andelseierne etter annet til sjette ledd. (2) Ved utdeling fra fondet skattlegges andelseierne på følgende måte: a. Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte. b. Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt. c. Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig etter tredje ledd. (3) Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut fra forholdet ved inntektsårets slutt. Aksjer i underliggende fond inngår i beregningen, med en tilsvarende forholdsmessig del. Likt med aksjer regnes annen andel i selskap som omfattes av § 10-10 tredje ledd, og andel i selskap hvor deltakerne skattlegges etter § 10-40 til § 10-49. (4) Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, er skjermingsgrunnlag etter § 10-12. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret. (5) Utdeling som skattlegges som renteinntekt etter annet ledd, gir ikke rett til fradrag for skjerming eller skattefritak etter § 2-38. (6) Gevinst ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter § 10-30 flg. For andelseiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer, begrenses skattefritak for gevinst etter § 2-38 forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet. Tilsvarende gjelder for tap. Gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret. Bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum. (7) Første til sjette ledd får anvendelse for verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i EØS. Annet til sjette ledd får også anvendelse for tilsvarende fond etablert utenfor EØS. Departementet kan i forskrift bestemme hva som anses som tilsvarende fond etablert i eller utenfor EØS, og fastsette dokumentasjonskrav. (8) Sjette ledd får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter § 6-47 første ledd c eller avtale om individuell sparing til pensjon etter § 6-47 første ledd d og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. (9) Dersom fondet ikke har innrapportert opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandel etter tredje ledd, må andelseier dokumentere dette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente. Ved beregning av aksjeandel i slike fond inngår andeler i andre fond dersom de til sammen utgjør mer enn 25 prosent av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse. Ved slik beregning medtas bare aksjer som underliggende fond eier direkte, med en tilsvarende forholdsmessig del. Dersom dokumentasjon kun mangler for andel i underliggende fond, anses andelen i fondet som andre verdipapirer enn aksjer. (10) Investering i verdipapir gjennom kapitalforsikring skattlegges på tilsvarende måte, når det ved den forsikredes død eller uførhet vil bli utbetalt mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning på forsikringskontoen. Det samme gjelder når det ved den forsikredes død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. Fradrag for skjerming gis hos forsikringstaker, og beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse. Helt eller delvis gjenkjøp av slik kapitalforsikring er å anse som realisasjon og følger reglene i sjette ledd, men slik at gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden legges til grunn. Investering i annet enn verdipapir skal ved beregning av aksjeandelen regnes som andre verdipapirer. For kapitalforsikring eiet av skattyter i § 2-38 første ledd skal det samme gjelde investeringer på forsikringskontoen som ikke er fritatt etter § 2-38. § 14-82 første ledd fjerde og femte punktum skal lyde: Positiv saldo inntektsføres med minst 80 prosent. Negativ saldo fradragsføres med inntil 80 prosent. § 15-5 annet ledd skal lyde: (2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 45 000 kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt. V Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med 15. oktober 2025. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. For fond som mister retten til skattefritak etter skatteloven § 10-20 annet ledd ved innføring av nye regler i 2026, gjelder følgende overgangsregel: Inngangsverdien for aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS settes til markedsverdi per 31. desember 2025.
D. om endringer i merverdiavgiftsloven I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 4-7 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Adgangen faller bort etter 24 måneder dersom fordringen gjelder nærstående. § 4-7 tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med endelig konstatert tapt og nærstående, samt om beregning og forlengelse av perioden på 24 måneder. § 6-8 første og annet ledd skal lyde: (1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 300 000 kroner. (2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 300 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 300 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager. II I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 3-30 annet ledd skal lyde: (2) Dersom mottakeren av tjenesten er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, skal det beregnes merverdiavgift når tjenesten er til bruk i merverdiavgiftsområdet av det samme rettssubjektet som mottar tjenesten. Plikten til å beregne merverdiavgift forutsetter at tjenesten er til bruk av næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. § 3-30 tredje ledd skal lyde: (3) Plikten til å beregne merverdiavgift etter annet ledd gjelder ikke dersom tjenesten fullt ut er til bruk som ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det samme gjelder dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet, og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres. Nåværende § 3-30 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. § 4-12 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget for merverdiavgift for fjernleverbare tjenester som er avgiftspliktige etter § 3-30 annet ledd. Ny § 8-9 skal lyde: § 8-9 Fjernleverbare tjenester som er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet (1) Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av fjernleverbare tjenester som er til bruk av avgiftssubjektet utenfor merverdiavgiftsområdet. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder fastsette vilkår for fradrag. Ny § 10-5 skal lyde: § 10-5 Fjernleverbare tjenester som er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet (1) Næringsdrivende eller offentlig virksomhet som er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift på anskaffelser av fjernleverbare tjenester som er til bruk av virksomheten utenfor merverdiavgiftsområdet. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder fastsette vilkår for refusjon. III Endringene under I trer i kraft 1. januar 2026. For merverdiavgift beregnet for merverdiavgiftsterminer i 2025 eller tidligere gjelder merverdiavgiftsloven § 4-7 slik denne lød fram til 1. januar 2026. For kjøretøy som omfattes av § 6-8 annet ledd, og som er levert til leietakeren før 1. januar 2026, gjelder følgende overgangsregel: Leasing av personkjøretøy er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 500 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 500 000 kroner dividert med kostpris. Dette gjelder også dersom leasingavtalen overføres til ny leietaker. Endringene under II trer i kraft 1. juli 2026.
F. om endringer i suppleringsskatteloven I I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern gjøres følgende endringer: § 1-1 tredje ledd skal lyde: (3) Regler om hvilke enheter i konsernet og i felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som er suppleringsskattepliktige, er gitt i kapittel 2. § 1-2 første punktum skal lyde: Denne loven gjelder enheter og felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som er del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, inkludert inntekt fra enheter som nevnt i § 1-3. § 1-3 andre ledd første punktum skal lyde: Som unntatte enheter regnes også følgende enheter: § 1-3 tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Enheter som, direkte eller indirekte gjennom en kjede av unntatte enheter, er eid av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, er omfattet av andre ledd selv om investeringsfondet eller investeringsenheten, som følge av unntak fra konsolideringsplikt, ikke er å anse som det øverste morselskapet. (4) Rapporterende konsernenhet kan velge å ikke behandle en enhet som er nevnt i andre ledd, som en unntatt enhet. Valget er et femårsvalg. § 1-4 andre ledd første punktum skal lyde: Dersom presentasjonsvalutaen etter første ledd er en annen enn euro, skal beløpene relevante for beløpsgrensene i denne loven omregnes til euro. § 1-4 fjerde ledd skal lyde: (4) Valutakursene i andre ledd hentes fra Den europeiske sentralbanken. Tilbys ikke kursene der , hentes de fra jurisdiksjonens sentralbank. Valutakursene i tredje ledd hentes fra Norges Bank eller Den europeiske sentralbanken. § 2-4 tredje ledd bokstav c skal lyde: c. hele det justerte overskuddet til den underbeskattede konsernenheten forutsettes å gjelde transaksjoner med noen som ikke er enheter i samme konsern, og § 2-4 tredje ledd bokstav d skal lyde: d. de eierinteressene som ikke eies direkte eller indirekte av morselskapet, forutsettes å være eid av andre enheter utenfor konsernet. § 2-20 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Faller plikt til å svare nasjonal suppleringsskatt på en verdipapiriseringsenhet, og det er andre konsernenheter lokalisert i Norge, skal plikten i stedet legges på en slik annen konsernenhet. § 2-20 tredje ledd bokstav c skal lyde: c. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, dersom konsernenheten er en hybrid enhet eller omvendt hybrid enhet lokalisert i Norge, § 3-1 femte ledd skal lyde: (5)Dersom det anvendes et spesielt prinsipp eller en spesiell fremgangsmåte ved bruk av et regnskapsspråk som ikke er et akseptert regnskapsspråk, som resulterer i en vesentlig konkurransevridning, skal den regnskapsmessige behandlingen av en post eller transaksjon som er omfattet av det prinsippet eller den fremgangsmåten , justeres. Justeringen skal skje slik at det blir samsvar med behandlingen etter IFRS (IFRS eller IFRS som vedtatt av EU etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)). § 3-2 andre ledd andre punktum skal lyde: Valget om å benytte skattemessige kostnader er et femårsvalg og må anvendes konsekvent for aksjebasert vederlag for alle konsernenheter i jurisdiksjonen inntil valget eventuelt blir opphevet. § 3-2 femte ledd tredje punktum skal lyde: Valget er et femårsvalg og må gjøres med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. § 3-2 sjette ledd nytt andre punktum skal lyde: Valget er et ettårsvalg. § 3-2 åttende ledd andre og tredje punktum skal lyde: Valget er et femårsvalg. For det året valget tas eller oppheves , skal det gjøres korreksjoner slik at inntekt eller underskudd i justert resultat ikke tas med mer enn én gang eller utelates som følge av valget eller at valget oppheves . § 3-2 nytt ellevte ledd skal lyde: (11) En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal justeres i samsvar med krav etter relevante bestemmelser i kapittel 6 og 7. § 3-4 andre ledd tredje punktum skal lyde: Ved vurderingen av om vilkåret i andre punktum er oppfylt, skal det tas hensyn til reglene om beregning av inntekt for fast driftssted som det er rett til kreditfradrag for, herunder regler om at underskuddet først skal fradras mot inntekten til et annet fast driftssted. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. § 3-5 første ledd skal lyde: (1) For en konsernenhet som er en enhet med deltakerfastsetting, skal regnskapsmessig resultat reduseres med det beløpet som fordeles til eiere som ikke er enheter i konsernet og som har eierinteresse i enheten med deltakerfastsetting direkte eller indirekte gjennom en skattetransparent struktur, unntatt: a. dersom enheten med deltakerfastsetting er det øverste morselskapet, eller b. i den grad enheten med deltakerfastsetting direkte, eller indirekte gjennom en skattetransparent struktur , er eid av det øverste morselskapet, som er en enhet med deltakerfastsetting, og den eksterne eieren har eierinteressen gjennom det øverste morselskapet. § 3-5 fjerde ledd skal lyde: (4) For en skattetransparent enhet som ikke er det øverste morselskapet, skal det som gjenstår av regnskapsmessig resultat etter anvendelse av første og tredje ledd, fordeles til referanseenheten i samsvar med dens eierinteresse. § 4-1 femte ledd fjerde punktum skal lyde: Valget er et ettårs valg. Nåværende fjerde til åttende punktum blir femte til nytt niende punktum. § 4-2 første ledd bokstav b skal lyde: b. ukrevd avsetning: en økning i utsatt skatteforpliktelse ført i regnskapet til en konsernenhet for et regnskapsår, som den rapporterende konsernenheten velger å ikke ta med i justeringen for utsatt skatt dette regnskapsåret. § 4-2 andre ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Når det i samsvar med denne loven gjøres justeringer som ledd i beregningen av justert resultat, skal nye eller endrede balanseverdier som følge av justeringene legges til grunn ved beregning av justeringen for utsatt skatt, jf. første og andre punktum. Dette gjelder for inneværende og senere regnskapsår. § 4-2 tredje ledd bokstav b skal lyde: b. tilbakeført utsatt skatteforpliktelse fastsatt i et tidligere regnskapsår som er reversert i løpet av regnskapsåret. § 4-2 femte ledd bokstav e nr. 2 skal lyde: 2. konsernenheten har , fra inneværende år eller fremført fra tidligere år, et innenlands underskudd som helt eller delvis er ført til fradrag mot inntekt med kilde i utlandet, og § 4-2 syvende ledd første og andre punktum skal lyde: En utsatt skatteforpliktelse som ikke er reversert i løpet av de fem etterfølgende regnskapsårene, skal tilbakeføres i den utstrekning den ble tatt hensyn til i justeringen for utsatt skatt for en konsernenhet. Tilbakeføringen består i at den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det femte foregående regnskapsåret til det inneværende regnskapsåret skal beregnes på nytt i samsvar med § 5-4 første ledd , uten den tilbakeførte skattekostnaden. § 4-2 åttende ledd bokstav g skal lyde: g. forsikringsreserver og utsatt anskaffelseskost på forsikringspoliser , § 4-3 skal lyde: § 4-3 Utsatt skatt i overgangsår (1) Ved beregningen av effektiv skattesats i overgangsåret og etterfølgende regnskapsår , skal konsernet ta hensyn til utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som fremgår i regnskapene til alle konsernenhetene i jurisdiksjonen i overgangsåret . De utsatte skattefordelene og skatteforpliktelsene skal beregnes med en skattesats på 15 prosent eller skattesatsen i jurisdiksjonen hvis den er lavere. En utsatt skattefordel som er blitt beregnet med en lavere skattesats enn 15 prosent, kan beregnes med en skattesats på 15 prosent hvis konsernenheten kan vise at den utsatte skattefordelen er knyttet til et justert underskudd. Ved bruk av denne paragrafen ses det bort fra virkningen av verdsettelsesjusteringer og korreksjon for utsatt skattefordel som ikke er bokført fordi den ikke møter de aktuelle innregningskriteriene. Utsatte skattefordeler som ikke kan fremgå i regnskapet etter et autorisert regnskapsspråk brukt for å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat, skal det ikke tas hensyn til. (2) For transaksjoner som definert i § 6-1 første ledd som er gjennomført i regnskapsår forut for overgangsåret, skal beregnet bokført verdi etter § 6-1 tredje ledd legges til grunn ved beregningen etter første ledd. (3) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av poster som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter kapittel 3, skal ikke tas med ved beregningen etter første ledd hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon , herunder myndighetsarrangement eller lignende ordning som finner sted etter 30. november 2021. Første punktum gjelder tilsvarende for utsatte skatteforpliktelser som er oppstått som følge av innføring av nye selskapsskatteregler i en jurisdiksjon som ikke tidligere har hatt selskapsskattesystem. (4) For eiendeler som er overført mellom konsernenheter eller innenfor en enhet mellom 30. november 2021 og overgangsåret, skal grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til disse eiendelene, med unntak av varelager, settes til den overdragende konsernenhetens bokførte verdi. (5) Utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser som er oppstått under et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, skal ikke tas med ved beregningen etter første ledd . § 5-3 første ledd andre punktum skal lyde: Rapporterende konsernenhet kan gjøre et ettårsvalg for en jurisdiksjon om å ikke kreve fradraget eller å kreve et fradrag som kun er basert på en del av ett eller begge de kvalifiserende grunnlagene. § 5-4 tredje ledd andre punktum skal lyde: Fordelingen skal gjøres pro-rata for hver enkelt konsernenhet, basert på produktet av konsernenhetens justerte resultat og en sats på 15 prosent, fratrukket justerte skatter. § 5-5 første ledd skal lyde: (1) Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg om å sette suppleringsskatten for konsernenhetene i en jurisdiksjon til null for det enkelte regnskapsår, dersom: a. den gjennomsnittlige samlede inntekten i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og b. gjennomsnittlig samlet resultat i jurisdiksjonen er mindre enn 1 million euro. § 6-1 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder direkte eller indirekte erverv eller avhendelse av kontrollerende eierinteresser som finner sted i overgangsår og etterfølgende regnskapsår. § 6-1 tredje ledd andre punktum oppheves. § 6-2 fjerde ledd bokstav a tredje punktum skal lyde: Dette beløpet medregnes i det justerte resultatet i sin helhet i samme regnskapsår, eller fordelt over dette og de fire etterfølgende regnskapsårene, § 6-2 nytt femte ledd skal lyde: (5) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder overføringer av eiendeler og gjeld i overgangsår og etterfølgende regnskapsår. § 6-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Ved beregningen av suppleringsskatt for det felleskontrollerte konsernet skal regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelse av den felleskontrollerte virksomhetens konsernregnskap, legges til grunn. § 7-1 første ledd bokstav c nr. 1 skal lyde: 1. er hjemmehørende i samme jurisdiksjon som det øverste morselskapet, og § 7-2 første ledd skal lyde: (1) Er øverste morselskap underlagt regler om fradrag for utbytte, skal det for regnskapsåret redusere justert overskudd, inntil null, med fradragsberettiget utbytte som er utdelt innen tolv måneder etter regnskapsårets slutt, dersom: a. utbyttet skattlegges hos mottaker i en skattleggingsperiode som ender senest tolv måneder etter utløpet av det øverste morselskapets regnskapsår , og: 1. utbyttet skattlegges hos mottaker med en nominell sats på minst 15 prosent, 2. det kan forventes at summen av omfattede skatter betalt av det øverste morselskapet og skatter betalt av mottakeren av utbyttet utgjør minst 15 prosent av den utdelte inntekten, eller 3. mottakeren er en fysisk person, og utbyttet er etterbetaling fra et innkjøpssamvirke, eller b. mottakeren er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som det øverste morselskapet er lokalisert i, og har en eierinteresse som gir rett til maksimalt fem prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller c. mottakeren er hjemmehørende i øverste morselskaps jurisdiksjon og er en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en ideell organisasjon eller et pensjonsfond som ikke er en pensjonsenhet. § 7-2 fjerde ledd skal lyde: (4) Etterbetaling utdelt av et innkjøpssamvirke behandles som skattepliktig for mottakere som ikke er fysiske personer, i den grad den reduserer en kostnad eller utgift som er fradragsberettiget ved fastsettingen av mottakerens skattepliktige inntekt . § 7-3 første ledd andre punktum skal lyde: Valget er et ettårsvalg og gjelder for alle konsernenhetene som er lokalisert i jurisdiksjonen. § 7-3 syvende ledd første punktum skal lyde: Dersom en konsernenhet som er omfattet av et valg etter første ledd, forlater konsernet, eller det vesentlige av dens eiendeler overføres ut av konsernet eller ut av jurisdiksjonen, skal utestående balanse på tilbakeføringskontoene i regnskapsår da kontoene ble etablert, behandles som en reduksjon av justert skatt for hvert av regnskapsårene i samsvar med § 5-4 første ledd. § 7-4 fjerde og femte ledd skal lyde: (4) Konsernets andel av enhetens justerte overskudd utgjør andelen av dens justerte resultat som ville vært beregnet for det øverste morselskapet etter § 2-4 andre ledd, begrenset til interesser som ikke er undergitt et valg etter §§ 7-5 eller 7-6. (5) Suppleringsskatten skal utgjøre enhetens suppleringsskattesats multiplisert med dens justerte overskudd, i den grad dette overstiger enhetens substansbaserte inntektsfradrag. Suppleringsskattesatsen utgjør 15 prosent, minus den effektive skattesatsen for jurisdiksjonen. Dersom det er flere enheter i jurisdiksjonen, skal justerte overskudd og substansbaserte inntektsfradrag slås sammen ved beregningen av suppleringsskattesatsen for alle enhetene. § 7-5 tredje ledd skal lyde: (3) Valget i første ledd er et femårsvalg . Hvis valget oppheves, skal inngangsverdien ved gevinst- eller tapsberegningen ved realisasjon av eiendel eller forpliktelse eid av investeringsenheten settes til virkelig verdi av eiendelen eller forpliktelsen den første dagen i det regnskapsåret valget oppheves. § 7-6 sjette ledd første og andre punktum skal lyde: Valget i første ledd er et femårsvalg . Dersom valget oppheves , skal eierens andel av investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd for teståret, ved utgangen av regnskapsåret før det året valget oppheves, behandles som justert overskudd for investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten for regnskapsåret. II I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern gjøres følgende endringer: § 2-10 tredje ledd skal lyde: (3) Skatteplikten gjelder ikke for investeringsenheter og verdipapiriseringsenheter . § 2-11 andre ledd skal lyde: (2) For første ledd gjelder: a. Suppleringsskatt beregnet for en underbeskattet konsernenhet, og som ellers ville inngått i beløpet etter første ledd, skal reduseres til null dersom hele det øverste morselskapets eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten direkte eller indirekte innehas av ett eller flere mellomliggende morselskap som må anvende en kvalifisert regel om skatteinkludering i den jurisdiksjonen de er lokalisert i, på suppleringsskatten beregnet for den underbeskattede konsernenheten for regnskapsåret. b. Der bokstav a ikke får anvendelse, skal suppleringsskatt som er beregnet for en underbeskattet konsernenhet, og som ellers ville inngått i beløpet etter første ledd, reduseres med et morselskaps andel av suppleringsskatten som er beregnet for den underbeskattede konsernenheten og som ilegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering. § 6-4 syvende ledd skal lyde: (7) Konsernenhetene i det sammensluttede konsernet som er lokalisert i Norge, skal anvende skattefordelingsregelen i samsvar med §§ 2-10 til 2-14. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd. III Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.
E. om endringer i skatteforvaltningsloven I I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer: § 7-13 første ledd skal lyde: (1) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, hvordan opplysninger skal gis , signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet. § 9-4 tredje ledd første punktum skal lyde: Departementet kan gi forskrift om hvordan opplysninger skal gis og leveringssted for endringsmelding og kan utforme endringsmeldinger. II Loven trer i kraft straks.
G. om endringer i innkrevingsloven I I lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. gjøres følgende endringer: § 23 tredje ledd annet punktum skal lyde: Ved klage gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7, § 5-16 og § 7-24. § 26 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Begrensningen som nevnt i forvaltningsloven §§ 18 til 19 gjelder likevel. I § 41 Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven skal tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15 tredje ledd passusen «§§ 7-23, 7-24 og 7-27» erstattes av passusen «§§ 7-23 og 7-27». I § 42 nr. 20 om lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal ny endring lyde: § 83 b skal lyde: § 83 b. Godkjenning av private avtaler for innkrevjing i utlandet Når ein part med heimel i ei avtale med framand stat ber om innkrevjing av ei avtale om tilskot etter § 70 første stykket, skal avtala sendast Arbeids- og velferdsetaten for godkjenning. Arbeids- og velferdsetaten skal kontrollere at vilkåra for innkrevjing av avtala etter norske reglar er oppfylte. Om vilkåra er oppfylte, skal Innkrevjingsmyndigheita gi skriftleg fråsegn om at avtala er godkjent og tvangskraftig i Noreg. I § 42 nr. 23 om endringer i dekningsloven skal nye endringer lyde: § 2-7 annet ledd bokstav c skal lyde: c. annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd, § 2-9 skal lyde: § 2-9 Avkall på beslagsfriheten De rettigheter som §§ 2-3 til 2-7 gir skyldneren, kan skyldneren ikke gi avkall på før namsmyndigheten har varslet skyldneren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 eller innkrevingsloven § 25 eller konkurs blir åpnet. Gir skyldneren etter dette tidspunkt slikt avkall, skal namsmyndigheten eller tingretten påse at dette ikke kommer i strid med tilbørlig hensyn til ektefelle og barn eller offentlige interesser. I § 42 nr. 39 om endringer i bidragsinnkrevingsloven skal nye endringer lyde: § 2 femte ledd tredje punktum skal lyde: Om vilkårene er oppfylt, skal Innkrevingsmyndigheten gi skriftlig erklæring om at avtalen er godkjent og tvangskraftig i Norge. §§ 30 til 35 oppheves. § 36 skal lyde: § 36 Forskrifter Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i loven her. I § 42 nr. 44 om endringer i skattebetalingsloven skal nye endringer lyde: § 16-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Lovens øvrige regler gjelder tilsvarende for ansvarskravet så langt de passer. Deloverskriften til skattebetalingsloven §§ 16-20 til 16-22 skal lyde: Ansvar for forskuddstrekk og skattetrekk II Loven trer i kraft straks.
Fremskrittspartiet29 stemte
Høyre13 stemte
Kristelig Folkeparti3 stemte
Arbeiderpartiet29 stemte
Rødt5 stemte
