Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)
Sammendrag
Hva handler saken om?
Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner mulighet til å stille krav om at nye boliger skal organiseres som borettslag i sine arealplaner. Dette er et virkemiddel som kan påvirke hvilken type boliger som bygges i ulike områder. Et mindretallsforslag fra SV, Rødt og MDG om å gå lenger i samme retning ble nedstemt.
KI-generert sammendrag — kan inneholde unøyaktigheter. Les originalkilden →
- Hele lovforslaget57–44
om endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) I I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer: § 11-10 nr. 5 og ny 6 skal lyde: 5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-7 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg, 6. at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag. § 12-7 nr. 14 og ny nr. 15 skal lyde: 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, 15. krav om at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
- Innstillingens tilråding54–47
om endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) I I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer: § 11-10 nr. 5 og ny 6 skal lyde: 5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-7 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg, 6. at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag. § 12-7 nr. 14 og ny nr. 15 skal lyde: 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, 15. krav om at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
1 alternative forslag som ble forkastet
- Forslag 1 (SV, R og MDG)forslag fra MDG, R, SV15–86
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som åpner for at kommunene kan gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger.
Avstemning
Slik stemte Stortinget
Forslaget ble vedtatt med 57 stemmer for og 44 mot.
Arbeiderpartiet31 stemte
Rødt5 stemte
Sosialistisk Venstreparti5 stemte
Miljøpartiet De Grønne5 stemte
Senterpartiet3 stemte
Venstre1 stemte
Partiløfter testet
Hvem holdt sitt løfte?
Hver av disse løftene ble lovet i et valgprogram. Avstemningen over avgjør om partiet fulgte opp.
R lovet: «Gjøre borettslag til normal eier- eller driftsform ved privat utbygging av boligprosjekter med flere boenheter»
Rødt lovte å gjøre borettslag til normal eier- og driftsform ved privat utbygging av boligprosjekter med flere enheter. Sak 104480 vedtok lovendring som gir kommunene mulighet til å kreve at nye boliger på bestemte tomter organiseres som borettslag. Rødt stemte for. Forslaget ble vedtatt. Dette er et steg mot Rødts mål – kommunene kan nå kreve borettslag – men borettslag er ikke blitt den automatiske normen ved all privat utbygging.
Partistandpunkter
Hvorfor stemte de slik?
KI-analyse av hvert partis offisielle posisjon i denne saken.
Arbeiderpartiet var delt, men et klart flertall av de tilstedeværende stemte for hovedvedtaket.
Høyre stemte i all hovedsak imot, men et lite mindretall stemte for.
Rødt stemte samlet for, og støttet også det mer vidtgående forslaget fra SV, R og MDG.
Venstre var i all hovedsak for lovendringen, men ett medlem stemte imot.
Lovendringer
Lover som påvirkes
Saker på Stortinget endrer ofte konkrete paragrafer i norsk lov. Kildelenker går til Lovdata.
Tidslinje
Sakens reise gjennom Stortinget
Fra fremlegg til vedtak — alle avstemninger kronologisk. Klikk på en linje for detaljer.
Forslag 1 (SV, R og MDG)15–
Relaterte saker
Andre saker som berører de samme lovene
Metode & kilder
Hvor kommer dataene fra?
Folkefakta er et uavhengig prosjekt som gjør norsk politikk tilgjengelig. Alle tall er sporbare til offentlige kilder.
Avstemninger, representanter, partistemmer og dokumenter via data.stortinget.no
Lovreferanser kobles automatisk til paragrafer i norsk lov.
Statistikk om samfunn, økonomi og befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet via offentlige RSS-feeds.
Partienes egne valgløfter, ekstrahert programdokumentene 2021–2029.
Claude (Anthropic) brukes til å foreslå koblinger mellom løfter og stemmer.
