Avstemninger

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.

Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.

Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.

Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.

Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 70 L (2025–2026) om endringer i integreringsloven, der dagens gjensidige integreringskontrakt erstattes med en ensidig integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre plikter, rettigheter og forventninger for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer, blant annet om norskopplæring, arbeidsdeltakelse og likestilling. Det innføres ikke egne sanksjoner for brudd på erklæringen, men brudd på norsk lov kan medføre straff etter gjeldende regelverk. Saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.

Koalisjon: Saken er fremmet av Arbeiderpartiregjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Saken er ennå ikke votert i Stortinget. FrP har signalisert at de støtter intensjonen, men ønsker sterkere sanksjoner. Det er sannsynlig at det oppnås bred tilslutning til selve lovforslaget, men debatten vil trolig dreie seg om hvorvidt erklæringen burde ha egne rettsvirkninger.

Økonomisk effekt: Endringen erstatter dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring, med begrensede administrative merkostnader for kommunene (tolkebehov, ny mal).

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen Støre fremmet 27. mars 2026 forslag om å videreføre midlertidige endringer i ti lover som ble innført for å håndtere ankomsten av fordrevne fra Ukraina, med ny utløpsdato 1. juli 2028. De fleste reglene videreføres uendret, men forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e utvides slik at den ikke lenger er knyttet spesifikt til kollektiv beskyttelse, men gjelder situasjoner med høye ankomster av asylsøkere generelt. Saken er ikke votert ennå, og partienes endelige posisjoner er ikke avklart.

Koalisjon: Saken er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp), men er ennå ikke komitébehandlet eller votert. Historisk har videreføringene av Ukraina-lovgivningen fått bred støtte i Stortinget, med unntak av enkeltelementer om innstramminger der SV og Rødt har vært kritiske og FrP har ønsket strengere tiltak. Høyre har generelt støttet rammeverket. Den nye utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven kan bli et debattema mellom partiene.

Økonomisk effekt: Videreføring av midlertidig regelverk medfører fortsatte utgifter til bosetting, integrering, helse og opplæring for over 100 000 fordrevne ukrainere i norske kommuner.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen Støre har fremmet Prop. 78 L (2025–2026) med forslag om å endre folketrygdloven slik at Nav kan trekke fagforeningskontingent direkte fra ytelser som sykepenger og foreldrepenger. I tillegg foreslås en hjemmel i arbeidsmiljøloven for oppdragsgiveransvar som sikrer at virksomheter som kjøper transporttjenester, påser at HMS-kortkravet overholdes. Proposisjonen er fremmet 27. mars 2026 og er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Proposisjonen er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp) og er i tråd med Hurdalsplattformens mål om økt organisasjonsgrad. SV som budsjettpartner har tradisjonelt støttet slike tiltak. Høyresiden har generelt vært mer skeptisk til tiltak som kan oppfattes som statlig subsidie av fagforeninger, men HMS-kort-delen har bred støtte. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og endelig partipolitisk stilling er ikke avklart gjennom votering.

Økonomisk effekt: Navs kostnader til systemutvikling for kontingenttrekk anslås til 30 mill kr, med årlige forvaltningskostnader på 6 mill kr.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen Støre har fremmet Prop. 78 L (2025–2026) med forslag om å endre folketrygdloven slik at Nav kan trekke fagforeningskontingent direkte fra ytelser som sykepenger og foreldrepenger. I tillegg foreslås en hjemmel i arbeidsmiljøloven for oppdragsgiveransvar som sikrer at virksomheter som kjøper transporttjenester, påser at HMS-kortkravet overholdes. Proposisjonen er fremmet 27. mars 2026 og er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Proposisjonen er fremmet av regjeringen Støre (Ap og Sp) og er i tråd med Hurdalsplattformens mål om økt organisasjonsgrad. SV som budsjettpartner har tradisjonelt støttet slike tiltak. Høyresiden har generelt vært mer skeptisk til tiltak som kan oppfattes som statlig subsidie av fagforeninger, men HMS-kort-delen har bred støtte. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og endelig partipolitisk stilling er ikke avklart gjennom votering.

Økonomisk effekt: Navs kostnader til systemutvikling for kontingenttrekk anslås til 30 mill kr, med årlige forvaltningskostnader på 6 mill kr.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen har fremmet Prop. 62 L (2025–2026) som øker fribeløpet for uføretrygd fra 0,4 G (~52 000 kr) til 1 G (~130 000 kr). Endringen betyr at uføretrygdede kan tjene ca. 80 000 kr mer per år uten at trygden reduseres. Forslaget følger opp budsjettvedtaket for 2026 som ble drevet frem av Ap, Sp, Rødt, SV og MDG, og innebærer også endringer i lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Nye uføre og de som får økt uføregrad må vente to år før det økte fribeløpet gjelder.

Koalisjon: Forslaget har bred støtte fra venstresiden og sentrum. Budsjettavtalen som la grunnlaget ble fremforhandlet av Ap, Sp og Rødt, med tilslutning fra SV og MDG. Høyre var det eneste partiet som stemte mot å be regjeringen øke fribeløpet våren 2025, og partiet foretrekker en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G fremfor å heve selve fribeløpet. FrP, KrF og Venstre har i ulik grad støttet prinsippet om økt fribeløp.

Økonomisk effekt: Økte utgifter til uføretrygd fordi færre får avkorting i trygden. Kostnaden er anslått til ca. 742 mill kr årlig.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Regjeringen har fremmet Prop. 62 L (2025–2026) som øker fribeløpet for uføretrygd fra 0,4 G (~52 000 kr) til 1 G (~130 000 kr). Endringen betyr at uføretrygdede kan tjene ca. 80 000 kr mer per år uten at trygden reduseres. Forslaget følger opp budsjettvedtaket for 2026 som ble drevet frem av Ap, Sp, Rødt, SV og MDG, og innebærer også endringer i lov om Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Nye uføre og de som får økt uføregrad må vente to år før det økte fribeløpet gjelder.

Koalisjon: Forslaget har bred støtte fra venstresiden og sentrum. Budsjettavtalen som la grunnlaget ble fremforhandlet av Ap, Sp og Rødt, med tilslutning fra SV og MDG. Høyre var det eneste partiet som stemte mot å be regjeringen øke fribeløpet våren 2025, og partiet foretrekker en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G fremfor å heve selve fribeløpet. FrP, KrF og Venstre har i ulik grad støttet prinsippet om økt fribeløp.

Økonomisk effekt: Økte utgifter til uføretrygd fordi færre får avkorting i trygden. Kostnaden er anslått til ca. 742 mill kr årlig.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Stortingsrepresentant Geir Inge Lien (Sp) har fremmet forslag om at regjeringen skal sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for bruer staten selv har bygd, selv der det er kommunale eller fylkeskommunale veier på begge sider. Bakgrunnen er at opptil 400 bruer kan bli berørt av en ny forskrift som overfører ansvaret til kommuner og fylker, noe forslagsstilleren mener vil påføre pressede kommuner store ekstrakostnader. Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert over.

Koalisjon: Forslaget er fremmet av Senterpartiets Geir Inge Lien alene, men bygger videre på et forslag fra flere Sp-representanter i forrige sesjon (Gjelsvik, Rødby, Borch mfl.). Sp har konsekvent løftet distriktskommunenes utfordringer med infrastrukturansvar. Saken er typisk for Sp-profilen: statlig ansvar for statlig infrastruktur og beskyttelse av kommuneøkonomien. Uten votering er det foreløpig ukjent hvilke andre partier som vil støtte forslaget, men tematikken kan få bred distriktsappell.

Økonomisk effekt: Vedlikeholdsansvaret for opptil 400 bruer kan flyttes fra kommuner/fylker tilbake til staten, med ukjent men potensielt milliardbeløp i samlet vedlikeholdsetterslep.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om at rv. 85 (Kanstadbotn–Kåringen) og rv. 83 skal beholde riksveistatus etter at Hålogalandsvegen åpner, i stedet for å nedklassifiseres til fylkesvei. Forslagsstillerne argumenterer med at nedklassifisering vil svekke vedlikehold, beredskap og fremkommelighet for innbyggere og næringsliv i Vesterålen og Lofoten. Saken er ennå ikke behandlet i komité eller votert over i Stortinget.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter, primært fra Nord-Norge og med tung distriktsprofil. Saken er ennå ikke komitébehandlet, og det er uvisst hvilken støtte forslaget får fra andre partier. Historisk har veiklassifiseringssaker i distriktene hatt sympati hos Sp og til dels SV, men regjeringspartiene Ap og Sp har ikke uttalt seg om dette konkrete forslaget.

Økonomisk effekt: Å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei innebærer at staten beholder drift- og vedlikeholdsansvaret i stedet for å overføre kostnadene til fylkeskommunen.

Stortinget gjorde 28. mai 2026 fire vedtak om legemiddelberedskap. Romertall I, III og IV ble vedtatt ved akklamasjon: regjeringen skal rapportere årlig om legemiddelberedskap og mangelsituasjoner, legge fram en oppdatert og konkret beredskapsplan der økt norsk produksjonskapasitet er en sentral komponent, og utrede nordiske innkjøpsordninger for beredskapslager. Romertall II, om tettere nordisk og europeisk samarbeid der norske produksjonsmiljøer skal kunne omstille seg i en krise, ble vedtatt 67 mot 34 etter at FrP og Senterpartiet stemte mot. Seks mer forpliktende forslag falt, blant annet krav om beredskapsavtaler med norske produsenter innen utgangen av 2026, som falt 40 mot 61, og SV og Rødts forslag om et statlig legemiddelselskap StatMed, som falt 10 mot 91.

Koalisjon: Saken splittet Stortinget på en uvanlig måte. På de tre punktene som ble vedtatt ved akklamasjon var alle enige. På romertall II, om nordisk og europeisk samarbeid innenfor statsstøtteregelverkets rammer, stemte forslagsstillerpartiene FrP og Senterpartiet mot, mens Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, MDG, Venstre og KrF stemte for. FrP og Sp oppfattet det vedtatte punktet som en utvanning av kravet om nasjonal produksjon. På de avviste forslagene gikk skillet mellom FrP og Senterpartiet som fast kjerne, med KrF som medforslagsstiller på beredskapsavtalene og med SV og Rødt som allierte på de to bredeste forslagene. Ap, Høyre og MDG stemte mot alle de forpliktende forslagene. Venstre stemte vekslende. SV og Rødt stod alene om StatMed-forslaget, som fikk 10 stemmer.

Økonomisk effekt: De vedtatte punktene er rapportering, plan og utredning og binder ingen bevilgning. De avviste forslagene om beredskapsavtaler, statlig finansiering av råvarer og et statlig produksjonsselskap ville derimot kostet penger.

Stortinget vedtok med 51 mot 48 stemmer et forslag fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om at regjeringen senest i forslaget til statsbudsjett for 2027 skal legge fram en oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, inkludert oppstart av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing. Fremskrittspartiets eget forslag om å innløse opsjonen fra 2017 på tre AW169-helikoptre umiddelbart fikk bare 33 stemmer og falt. Stortinget sluttet seg deretter til justiskomiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas, med 66 mot 34 stemmer. Arbeiderpartiet mente helikopterkapasiteten er viktig, men at beslutningen hører hjemme i de ordinære budsjettprosessene.

Koalisjon: Saken delte Stortinget nesten på midten. Justiskomiteens tilråding om å avvise forslaget ble fremmet av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, men i salen brøt Høyre og Senterpartiet ut og fikk med seg Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre på et eget forslag som påla regjeringen å komme tilbake i 2027-budsjettet. Det gikk gjennom med 51 mot 48 stemmer mot Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stod alene om kravet om umiddelbar innløsning av opsjonen, som falt med 33 mot 67.

Økonomisk effekt: Verken innstillingen eller vedtaket tallfester kostnaden ved opsjonen på tre AW169-helikoptre eller nye baser.

Stortinget vedtok med 51 mot 48 stemmer et forslag fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om at regjeringen senest i forslaget til statsbudsjett for 2027 skal legge fram en oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, inkludert oppstart av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing. Fremskrittspartiets eget forslag om å innløse opsjonen fra 2017 på tre AW169-helikoptre umiddelbart fikk bare 33 stemmer og falt. Stortinget sluttet seg deretter til justiskomiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas, med 66 mot 34 stemmer. Arbeiderpartiet mente helikopterkapasiteten er viktig, men at beslutningen hører hjemme i de ordinære budsjettprosessene.

Koalisjon: Saken delte Stortinget nesten på midten. Justiskomiteens tilråding om å avvise forslaget ble fremmet av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, men i salen brøt Høyre og Senterpartiet ut og fikk med seg Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre på et eget forslag som påla regjeringen å komme tilbake i 2027-budsjettet. Det gikk gjennom med 51 mot 48 stemmer mot Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stod alene om kravet om umiddelbar innløsning av opsjonen, som falt med 33 mot 67.

Økonomisk effekt: Verken innstillingen eller vedtaket tallfester kostnaden ved opsjonen på tre AW169-helikoptre eller nye baser.

Stortinget vedtok 21. mai 2026 en midlertidig endring i alkohollovens paragraf 4-4, først innstillingens tilråding med 75 mot 24 stemmer og deretter loven i sin helhet med 74 mot 25. Kommunestyrene kan i perioden 11. juni til 19. juli 2026 fastsette skjenketider utover lovens maksimaltid, men bare for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 og bare på steder som viser direktesendte VM-kamper for gjestene sine. Bakgrunnen er at herrelandslaget for første gang på 28 år er kvalifisert, og at tidsforskjellen til USA, Canada og Mexico gjør at flere kamper faller etter ordinær maksimaltid. Ap, FrP, Høyre og Venstre stemte for, mens Sp, SV, Rødt, KrF og MDG stemte mot. Et KrF-forslag om utvidede åpningstider uten unntak fra alkoholloven falt 4 mot 96.

Koalisjon: Saken splittet Stortinget etter en uvanlig akse: de tre største partiene mot de fleste av de små. Komiteflertallet bestod av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, og disse fikk følge av Venstre i salen. På motsatt side stod Senterpartiet, SV, Rødt, KrF og Miljøpartiet De Grønne, en allianse som spenner fra restriktiv alkoholpolitikk på venstresiden til KrFs avholdstradisjon og Senterpartiets folkehelselinje under komiteleder Kjersti Toppe. Høyre var ikke helt samlet: en av partiets representanter stemte mot loven i sluttvoteringen. KrF forsøkte å finne en mellomvei med et eget forslag om utvidede åpningstider uten unntak fra alkoholloven, men ble stående alene med sine fire stemmer.

Økonomisk effekt: Lovendringen innebærer ingen bevilgning eller avgiftsendring. Den flytter bare myndighet til kommunestyrene i en avgrenset periode.

Stortinget vedtok 21. mai 2026 en midlertidig endring i alkohollovens paragraf 4-4, først innstillingens tilråding med 75 mot 24 stemmer og deretter loven i sin helhet med 74 mot 25. Kommunestyrene kan i perioden 11. juni til 19. juli 2026 fastsette skjenketider utover lovens maksimaltid, men bare for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 og bare på steder som viser direktesendte VM-kamper for gjestene sine. Bakgrunnen er at herrelandslaget for første gang på 28 år er kvalifisert, og at tidsforskjellen til USA, Canada og Mexico gjør at flere kamper faller etter ordinær maksimaltid. Ap, FrP, Høyre og Venstre stemte for, mens Sp, SV, Rødt, KrF og MDG stemte mot. Et KrF-forslag om utvidede åpningstider uten unntak fra alkoholloven falt 4 mot 96.

Koalisjon: Saken splittet Stortinget etter en uvanlig akse: de tre største partiene mot de fleste av de små. Komiteflertallet bestod av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, og disse fikk følge av Venstre i salen. På motsatt side stod Senterpartiet, SV, Rødt, KrF og Miljøpartiet De Grønne, en allianse som spenner fra restriktiv alkoholpolitikk på venstresiden til KrFs avholdstradisjon og Senterpartiets folkehelselinje under komiteleder Kjersti Toppe. Høyre var ikke helt samlet: en av partiets representanter stemte mot loven i sluttvoteringen. KrF forsøkte å finne en mellomvei med et eget forslag om utvidede åpningstider uten unntak fra alkoholloven, men ble stående alene med sine fire stemmer.

Økonomisk effekt: Lovendringen innebærer ingen bevilgning eller avgiftsendring. Den flytter bare myndighet til kommunestyrene i en avgrenset periode.

Stortinget vedtok 21. mai 2026 med 67 mot 32 stemmer å pålegge regjeringen å utarbeide et nytt anbudsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Norge, slik at dagens flytilbud og setekapasitet opprettholdes minst på dagens nivå, med vekt på økt kapasitet på tider med størst behov og uten urimelig prisøkning. Ny konkurranse skal lyses ut senest 15. juni 2026. Forslaget var signert representanter fra åtte partier, fra FrP og Høyre til SV, Rødt og MDG. Arbeiderpartiet var alene om å stemme mot, og saken ble dermed en samlet marsjordre fra hele Stortinget utenom regjeringspartiet mot utlysningen regjeringen sendte ut 23. april 2026.

Koalisjon: Dette var Arbeiderpartiet mot alle andre. Forslaget var signert representanter fra åtte partier på tvers av hele det politiske spekteret, med Bård Hoksrud fra FrP og Trond Helleland fra Høyre side om side med Remi Sølvberg fra Rødt, Marius Langballe Dalin fra MDG og Anne Lise Gjerstad Fredlund fra SV. Erling Sande fra Senterpartiet, Jørgen H. Kristiansen fra KrF og Grunde Almeland fra Venstre stod også bak. I salen stemte alle disse åtte partiene for, mens regjeringspartiet Arbeiderpartiet med 29 representanter stemte mot. Distriktshensynet samlet dermed både høyresiden og venstresiden mot regjeringens egen anbudsutlysning.

Økonomisk effekt: Vedtaket binder ikke opp en konkret sum, men et anbud som viderefører dagens kapasitet vil koste staten mer i FOT-rutekjøp enn det tilbudet regjeringen la ut på anbud i april 2026.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om å opprette «Nye Baner» som en avdeling under Nye Veier AS, med ansvar for både utbygging og drift av jernbane. Formålet er å innføre målestokkonkurranse i jernbanesektoren etter modell fra veisektoren, der Nye Veier har bidratt til lavere kostnader. Forslagsstillerne peker på store kostnadsoverskridelser i prosjekter som dobbeltspor til Moss (fra 6 til 30 mrd. kr) og Follobanen (fra 11 til 36 mrd. kr). Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter. Basert på behandlingen av det nesten identiske forslaget i 2023–2024-sesjonen, der Ap, Sp og SV utgjorde flertallet som stemte det ned, er det sannsynlig at regjeringspartiene igjen vil avvise forslaget. Høyre og Venstre har tidligere vært positive til jernbanereformen og konkurranse, men stemte ikke for FrPs spesifikke forslag. FrPs poeng om målestokkonkurranse har gradvis fått bredere aksept i veisektoren, men jernbanesektoren forblir politisk betent.

Økonomisk effekt: Forslaget innebærer opprettelse av Nye Baner under Nye Veier med portefølje som inkluderer Ringeriksbanen og Ofotbanen – prosjekter i flermilliardklassen.

Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.

Seks FrP-representanter har fremmet forslag om å opprette «Nye Baner» som en avdeling under Nye Veier AS, med ansvar for både utbygging og drift av jernbane. Formålet er å innføre målestokkonkurranse i jernbanesektoren etter modell fra veisektoren, der Nye Veier har bidratt til lavere kostnader. Forslagsstillerne peker på store kostnadsoverskridelser i prosjekter som dobbeltspor til Moss (fra 6 til 30 mrd. kr) og Follobanen (fra 11 til 36 mrd. kr). Saken er fremsatt 26. mars 2026 og er ennå ikke komitébehandlet eller votert.

Koalisjon: Forslaget er fremmet utelukkende av FrP-representanter. Basert på behandlingen av det nesten identiske forslaget i 2023–2024-sesjonen, der Ap, Sp og SV utgjorde flertallet som stemte det ned, er det sannsynlig at regjeringspartiene igjen vil avvise forslaget. Høyre og Venstre har tidligere vært positive til jernbanereformen og konkurranse, men stemte ikke for FrPs spesifikke forslag. FrPs poeng om målestokkonkurranse har gradvis fått bredere aksept i veisektoren, men jernbanesektoren forblir politisk betent.

Økonomisk effekt: Forslaget innebærer opprettelse av Nye Baner under Nye Veier med portefølje som inkluderer Ringeriksbanen og Ofotbanen – prosjekter i flermilliardklassen.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.

Stortinget vedtok 20 anmodningsvedtak som skal gi mer effektiv saksbehandling i NVE, frister og statistikk for saksbehandlingstiden, bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom digitalisering og sensorikk, og økt bruk av fjernvarme for å frigjøre nettkapasitet. I tillegg ble tre forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedtatt med 53 mot 47 stemmer, blant annet om å halvere ledetiden før byggestart og om å ta i bruk tilknytning på vilkår for forsvars- og sikkerhetsformål. Femten løse forslag fra ulike mindretall ble avvist, blant annet Fremskrittspartiets forslag om å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg og å sette vilkårsrevisjoner av vannkraftverk på pause i tre år.

Koalisjon: Komiteens tilråding samlet bred støtte, og de tyngste vedtakene ble fattet med 88 mot 5 og 88 mot 10 stemmer. Skillelinjene kom i de løse forslagene. En allianse av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre fikk flertall med 53 mot 47 for tre forslag om kortere ledetid og forenklet konsesjonsplikt, mot Arbeiderpartiets stemmer. Fremskrittspartiet sto alene om de mest liberaliserende forslagene, som å fjerne CO2-avgiften for avfallsforbrenning og å pause vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, og fikk mellom 28 og 38 stemmer. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV om å benytte reservasjonsretten mot en eventuell EU-avgift på flaskehalsinntekter falt knepent med 48 mot 51 stemmer. Rødt stemte mot flertallet i de fleste voteringene.

Økonomisk effekt: Vedtakene er anmodninger om utredning og regelverksendringer uten egne bevilgninger, men berører inntektsrammen som bestemmer nettleien.