This page is in Norwegian bokmål. It belongs to the evidence base — parliamentary cases, votes, representatives and party promises, published in the language the Storting publishes them in. Bokmål is canonical throughout Folkefakta (constitution principle 9), so this is a source record, not a missing translation. The institution pages have full English renderings.
Avstemninger
Hver stemme, telt opp.
Avstemninger i Stortinget med for/mot-fordeling. Filtrer på periode, sorter etter dato, margin eller fravær.
For 15Mot 84
Representantforslag fra MDG-representanter om å innføre en klimabelønningsordning der statens inntekter fra CO2-avgiften på bensin og autodiesel utbetales direkte til alle innbyggere, inkludert barn. Ordningen skal gi høyere utbetaling til folk bosatt i distriktene, og over tid utvides til å omfatte flere CO2-avgifter.
Økonomi og statsbudsjett
For 17·Mot 84
Konfliktnivå
Relevans
For 17Mot 84
Stortinget vedtok med 84 mot 17 stemmer finanskomiteens tilråding om at Dokument 8:190 S (2025-2026) ikke vedtas. Forslaget fra fire SV-representanter ville ha pålagt regjeringen å opprette en offentlig løsning for kontantutbetalinger til husholdningene, tilby alle innbyggere en offentlig bankkonto og gjennomgå krisevirkemidler som ikke øker ulikheten. Finansminister Jens Stoltenberg svarte komiteen at det norske finanssystemet er velfungerende og at en ny offentlig utbetalingsløsning fremstår som lite målrettet. SV, Rødt, MDG og Venstre stemte for en avgrenset versjon av forslaget, som falt med 17 mot 84 stemmer.
Koalisjon: Tilrådingen ble fremmet av en bred konstellasjon fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF, som står samlet mot nye statlige utbetalingsordninger selv om de er uenige om det meste annet i finanspolitikken. På den andre siden sto SV, Rødt, MDG og Venstre, som samlet seg om det mest avgrensede av de tre forslagene - kravet om en offentlig utbetalingsløsning. På de to mer vidtrekkende forslagene om offentlig bankkonto og gjennomgang av krisevirkemidler falt Venstre og MDG fra, slik at bare SV og Rødt sto igjen med 10 stemmer.
Hvem berøres:
Norske husholdningerPersoner uten bankkontoHusholdninger rammet av prisvekstBankeneNorges Bank
Konsekvenser:
- Ingen offentlig løsning for kontantutbetaling blir opprettet
- Ingen offentlig bankkonto til alle innbyggere blir utredet på Stortingets initiativ
- Tiltak mot økte levekostnader håndteres i stedet i revidert nasjonalbudsjett
Økonomisk effekt: Ingen bevilgning eller ordning ble vedtatt, så vedtaket har ingen direkte budsjetteffekt.
Økonomi og statsbudsjett
For 10·Mot 91
Konfliktnivå
Relevans
For 10Mot 91
Stortinget vedtok med 84 mot 17 stemmer finanskomiteens tilråding om at Dokument 8:190 S (2025-2026) ikke vedtas. Forslaget fra fire SV-representanter ville ha pålagt regjeringen å opprette en offentlig løsning for kontantutbetalinger til husholdningene, tilby alle innbyggere en offentlig bankkonto og gjennomgå krisevirkemidler som ikke øker ulikheten. Finansminister Jens Stoltenberg svarte komiteen at det norske finanssystemet er velfungerende og at en ny offentlig utbetalingsløsning fremstår som lite målrettet. SV, Rødt, MDG og Venstre stemte for en avgrenset versjon av forslaget, som falt med 17 mot 84 stemmer.
Koalisjon: Tilrådingen ble fremmet av en bred konstellasjon fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF, som står samlet mot nye statlige utbetalingsordninger selv om de er uenige om det meste annet i finanspolitikken. På den andre siden sto SV, Rødt, MDG og Venstre, som samlet seg om det mest avgrensede av de tre forslagene - kravet om en offentlig utbetalingsløsning. På de to mer vidtrekkende forslagene om offentlig bankkonto og gjennomgang av krisevirkemidler falt Venstre og MDG fra, slik at bare SV og Rødt sto igjen med 10 stemmer.
Hvem berøres:
Norske husholdningerPersoner uten bankkontoHusholdninger rammet av prisvekstBankeneNorges Bank
Konsekvenser:
- Ingen offentlig løsning for kontantutbetaling blir opprettet
- Ingen offentlig bankkonto til alle innbyggere blir utredet på Stortingets initiativ
- Tiltak mot økte levekostnader håndteres i stedet i revidert nasjonalbudsjett
Økonomisk effekt: Ingen bevilgning eller ordning ble vedtatt, så vedtaket har ingen direkte budsjetteffekt.
Skatt og avgift
For 29·Mot 68
Konfliktnivå
Relevans
For 29Mot 68
Stortinget vedtok med 68 mot 29 stemmer komiteens tilråding om at FrPs representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader ikke vedtas. Avstemningen var en alternativ votering mellom innstillingen og FrPs forslag om at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 skulle fremme forslag om å redusere kostnadselementer som energi, drivstoff og matmoms. FrP sto alene om sitt forslag; alle øvrige partier stemte for innstillingen.
Koalisjon: Alle partier unntatt Fremskrittspartiet stemte for finanskomiteens innstilling i den alternative voteringen. Både regjeringspartiet Arbeiderpartiet og hele den øvrige opposisjonen fra Høyre og KrF til SV, Rødt og MDG sto samlet, mens FrP alene sto bak sitt eget forslag om avgiftskutt på energi, drivstoff og mat.
Hvem berøres:
StrømkunderBilisterHusholdninger med høye levekostnaderNæringsliv med høyt energiforbrukTransportnæringen
Konsekvenser:
- Ingen bestilling til regjeringen om å redusere avgifter på energi, drivstoff eller matmoms i statsbudsjettet for 2027
- Spørsmålet om avgiftsnivået flyttes til den ordinære budsjettbehandlingen
Økonomisk effekt: Vedtaket bevilger ingenting; FrPs nedstemte forslag ville bedt regjeringen redusere avgifter på energi, drivstoff og mat i statsbudsjettet for 2027.
Forsvar og beredskap
Ikke vedtatt
For 54·Mot 115
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 54Mot 115
Riksrevisjonen la 11. desember 2025 frem Dokument 3:6, som konkluderer med at PSTs kapasitet har vesentlige begrensninger og at organisering og ressursbruk ikke er tilstrekkelig effektiv gitt trusselbildet i perioden 2019–2024. Justis- og beredskapsdepartementet får sterk kritikk for svak og utydelig styring. Kontrollkomiteen holdt åpen høring 6. mars 2026 der fire justisministre (Aas-Hansen, Mehl, Mæland og Kallmyr) og tre PST-sjefer ble innkalt. Komiteen har besluttet å holde en ny høring, og saken er ikke votert over.
Koalisjon: Saken er ikke votert over, men kontrollhøringen viser bred tverrpolitisk enighet om at funnene er alvorlige. Komitéleder Per-Willy Amundsen (FrP) har omtalt saken som «systemsvikt» som peker på politisk ledelse over flere år. Saksordfører Julie E. Stuestøl (MDG) har understreket behovet for åpenhet og ansvarlighet. Kritikken rammer justisministre fra FrP (Kallmyr), H (Mæland), Sp (Mehl) og Ap (Aas-Hansen), noe som gjør dette til en sak der ingen blokk kan skyve ansvaret fra seg. Justisminister Aas-Hansen har sluttet seg til Riksrevisjonens overordnede vurderinger. Kontrollkomiteen har besluttet å gjennomføre en ny høring.
Hvem berøres:
PST-ansatteJustis- og beredskapsdepartementetNåværende og tidligere justisministreE-tjenestenNorges befolkningPolitietForsvaretNæringsliv utsatt for etterretning
Konsekvenser:
- Kontrollkomiteen gjennomfører ny høring om PST-saken, trolig lukket, der bl.a. tidligere PST-sjef Sjøvold kan bli innkalt
- Justisdepartementet må følge opp anbefalingene om bedre styringsparametere og raskere regelverksutvikling
- Forslag om utvidede tvangsmiddelhjemler for PST (politiloven § 17d) har hatt høringsfrist mars 2026
- Regjeringen har varslet mulig utvidelse av straffansvaret for etterretningsvirksomhet i løpet av 2026
- Kontrollkomiteens innstilling vil inneholde krav og forventninger til departementets oppfølging
Økonomisk effekt: Rapporten dokumenterer at PSTs ressursøkninger ikke står i forhold til forverret trusselbilde, men konkret beløp er gradert.
Forsvar og beredskap
Ikke vedtatt
For 10·Mot 156
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 10Mot 156
Riksrevisjonen la 11. desember 2025 frem Dokument 3:6, som konkluderer med at PSTs kapasitet har vesentlige begrensninger og at organisering og ressursbruk ikke er tilstrekkelig effektiv gitt trusselbildet i perioden 2019–2024. Justis- og beredskapsdepartementet får sterk kritikk for svak og utydelig styring. Kontrollkomiteen holdt åpen høring 6. mars 2026 der fire justisministre (Aas-Hansen, Mehl, Mæland og Kallmyr) og tre PST-sjefer ble innkalt. Komiteen har besluttet å holde en ny høring, og saken er ikke votert over.
Koalisjon: Saken er ikke votert over, men kontrollhøringen viser bred tverrpolitisk enighet om at funnene er alvorlige. Komitéleder Per-Willy Amundsen (FrP) har omtalt saken som «systemsvikt» som peker på politisk ledelse over flere år. Saksordfører Julie E. Stuestøl (MDG) har understreket behovet for åpenhet og ansvarlighet. Kritikken rammer justisministre fra FrP (Kallmyr), H (Mæland), Sp (Mehl) og Ap (Aas-Hansen), noe som gjør dette til en sak der ingen blokk kan skyve ansvaret fra seg. Justisminister Aas-Hansen har sluttet seg til Riksrevisjonens overordnede vurderinger. Kontrollkomiteen har besluttet å gjennomføre en ny høring.
Hvem berøres:
PST-ansatteJustis- og beredskapsdepartementetNåværende og tidligere justisministreE-tjenestenNorges befolkningPolitietForsvaretNæringsliv utsatt for etterretning
Konsekvenser:
- Kontrollkomiteen gjennomfører ny høring om PST-saken, trolig lukket, der bl.a. tidligere PST-sjef Sjøvold kan bli innkalt
- Justisdepartementet må følge opp anbefalingene om bedre styringsparametere og raskere regelverksutvikling
- Forslag om utvidede tvangsmiddelhjemler for PST (politiloven § 17d) har hatt høringsfrist mars 2026
- Regjeringen har varslet mulig utvidelse av straffansvaret for etterretningsvirksomhet i løpet av 2026
- Kontrollkomiteens innstilling vil inneholde krav og forventninger til departementets oppfølging
Økonomisk effekt: Rapporten dokumenterer at PSTs ressursøkninger ikke står i forhold til forverret trusselbilde, men konkret beløp er gradert.
Forsvar og beredskap
Ikke vedtatt
For 80·Mot 89
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 80Mot 89
Riksrevisjonen la 11. desember 2025 frem Dokument 3:6, som konkluderer med at PSTs kapasitet har vesentlige begrensninger og at organisering og ressursbruk ikke er tilstrekkelig effektiv gitt trusselbildet i perioden 2019–2024. Justis- og beredskapsdepartementet får sterk kritikk for svak og utydelig styring. Kontrollkomiteen holdt åpen høring 6. mars 2026 der fire justisministre (Aas-Hansen, Mehl, Mæland og Kallmyr) og tre PST-sjefer ble innkalt. Komiteen har besluttet å holde en ny høring, og saken er ikke votert over.
Koalisjon: Saken er ikke votert over, men kontrollhøringen viser bred tverrpolitisk enighet om at funnene er alvorlige. Komitéleder Per-Willy Amundsen (FrP) har omtalt saken som «systemsvikt» som peker på politisk ledelse over flere år. Saksordfører Julie E. Stuestøl (MDG) har understreket behovet for åpenhet og ansvarlighet. Kritikken rammer justisministre fra FrP (Kallmyr), H (Mæland), Sp (Mehl) og Ap (Aas-Hansen), noe som gjør dette til en sak der ingen blokk kan skyve ansvaret fra seg. Justisminister Aas-Hansen har sluttet seg til Riksrevisjonens overordnede vurderinger. Kontrollkomiteen har besluttet å gjennomføre en ny høring.
Hvem berøres:
PST-ansatteJustis- og beredskapsdepartementetNåværende og tidligere justisministreE-tjenestenNorges befolkningPolitietForsvaretNæringsliv utsatt for etterretning
Konsekvenser:
- Kontrollkomiteen gjennomfører ny høring om PST-saken, trolig lukket, der bl.a. tidligere PST-sjef Sjøvold kan bli innkalt
- Justisdepartementet må følge opp anbefalingene om bedre styringsparametere og raskere regelverksutvikling
- Forslag om utvidede tvangsmiddelhjemler for PST (politiloven § 17d) har hatt høringsfrist mars 2026
- Regjeringen har varslet mulig utvidelse av straffansvaret for etterretningsvirksomhet i løpet av 2026
- Kontrollkomiteens innstilling vil inneholde krav og forventninger til departementets oppfølging
Økonomisk effekt: Rapporten dokumenterer at PSTs ressursøkninger ikke står i forhold til forverret trusselbilde, men konkret beløp er gradert.
Ikke vedtatt
For 29·Mot 140
For 29Mot 140
Ikke vedtatt
For 26·Mot 143
For 26Mot 143
For 27·Mot 142
For 27Mot 142
For 25·Mot 143
For 25Mot 143
For 26·Mot 143
For 26Mot 143
Familie og barn
For 19·Mot 150
Konfliktnivå
Relevans
For 19Mot 150
Stortinget vedtok 18. juni 2026 komiteens tilråding om at representantforslaget fra KrF om en verifiserbar 18-årsgrense for porno på internett ikke vedtas. Tilrådingen fikk 153 mot 16 stemmer, der KrF og Rødt stemte imot. Flertallet viser til at AMT-direktivet og Digital Services Act allerede pålegger plattformer å beskytte mindreårige, og at nasjonal alderskontroll reiser spørsmål om personvern og kan omgås med VPN. Et alternativt forslag fra SV om helhetlige tiltak mot skadelig pornografisk innhold fikk 19 stemmer og ble ikke vedtatt.
Koalisjon: Dette var ikke en regjering-mot-opposisjon-sak. Tilrådingen ble fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV og MDG, og fikk også støtte fra Senterpartiet og Venstre i salen. KrF sto alene i komiteen om sitt eget forslag, men fikk støtte fra Rødt i voteringen. SV valgte en mellomlinje: partiet stemte for tilrådingen, men fremmet samtidig et eget forslag om helhetlige og personvernvennlige aldersbarrierer, som bare Rødt sluttet seg til.
Hvem berøres:
Barn og ungeForeldrePornonettstederVideodelingsplattformerMedietilsynetLeverandører av alderskontrollteknologi
Konsekvenser:
- Ingen norsk plikt til alderskontroll på pornonettsteder innføres nå
- Beskyttelse av mindreårige beror videre på AMT-direktivet og Digital Services Act
- Videre tiltak knyttes til oppfølgingen av Meld. St. 32 (2024-2025)
- Norsk tilpasning avventer EU-arbeidet med eIDAS 2.0 og aldersverifisering
Familie og barn
For 16
·Mot 151
Konfliktnivå
Relevans
For 16Mot 151
Stortinget vedtok 18. juni 2026 komiteens tilråding om at representantforslaget fra KrF om en verifiserbar 18-årsgrense for porno på internett ikke vedtas. Tilrådingen fikk 153 mot 16 stemmer, der KrF og Rødt stemte imot. Flertallet viser til at AMT-direktivet og Digital Services Act allerede pålegger plattformer å beskytte mindreårige, og at nasjonal alderskontroll reiser spørsmål om personvern og kan omgås med VPN. Et alternativt forslag fra SV om helhetlige tiltak mot skadelig pornografisk innhold fikk 19 stemmer og ble ikke vedtatt.
Koalisjon: Dette var ikke en regjering-mot-opposisjon-sak. Tilrådingen ble fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV og MDG, og fikk også støtte fra Senterpartiet og Venstre i salen. KrF sto alene i komiteen om sitt eget forslag, men fikk støtte fra Rødt i voteringen. SV valgte en mellomlinje: partiet stemte for tilrådingen, men fremmet samtidig et eget forslag om helhetlige og personvernvennlige aldersbarrierer, som bare Rødt sluttet seg til.
Hvem berøres:
Barn og ungeForeldrePornonettstederVideodelingsplattformerMedietilsynetLeverandører av alderskontrollteknologi
Konsekvenser:
- Ingen norsk plikt til alderskontroll på pornonettsteder innføres nå
- Beskyttelse av mindreårige beror videre på AMT-direktivet og Digital Services Act
- Videre tiltak knyttes til oppfølgingen av Meld. St. 32 (2024-2025)
- Norsk tilpasning avventer EU-arbeidet med eIDAS 2.0 og aldersverifisering
For 38·Mot 130
For 38Mot 130
Demokrati og styresett
Ikke vedtatt
For 49·Mot 52
Konfliktnivå
Relevans
For 49Mot 52
Stortinget vedla EOS-utvalgets årsmelding for 2025 protokollen ved akklamasjon. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til utvalgets kritikk av at Etterretningstjenesten ulovlig lagret emnefelt fra e-post i bulk i metadatalageret, av at PST ikke hadde revurdert rundt 6 500 registreringer innen femårsfristen, og av at saksbehandlingstiden i Forsvarets sikkerhetsavdelings klareringssaker har økt til tross for Stortingets enstemmige vedtak året før om konkrete tiltak. Et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om en ordning som viser hvilke av EOS-utvalgets foreslåtte tiltak som er gjennomført, falt med 49 mot 52 stemmer.
Koalisjon: Kontroll- og konstitusjonskomiteen sto samlet bak kritikken av EOS-tjenestene, og årsmeldingen ble vedlagt protokollen ved akklamasjon uten registrerte motstemmer. Den eneste voteringen som delte salen, gjaldt et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om en ordning som synliggjør hvilke av EOS-utvalgets foreslåtte tiltak som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres, og hvilke det er uenighet om. Forslaget falt knepent med 49 mot 52 stemmer. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte mot, mens Venstre stemte for sammen med forslagsstillerne.
Hvem berøres:
EtterretningstjenestenPSTNasjonal sikkerhetsmyndighetPersoner i klareringssakerKlagere til EOS-utvalgetAdvokater og deres klienterLeverandører i graderte anskaffelserVernepliktige med tilknytning til andre stater
Konsekvenser:
- EOS-utvalgets årsmelding for 2025 er formelt behandlet og vedlagt protokollen
- Ingen ny ordning for å synliggjøre oppfølgingen av utvalgets tiltak innføres
- Stortingets vedtak fra året før om tiltak mot lange klareringstider står fortsatt uoppfylt
- Omorganiseringen av klareringsmyndigheten i Prop. 76 L (2025-2026) behandles videre uten omtale av saksbehandlingstider
Økonomisk effekt: Vedtaket bevilger ingen midler. Komiteen peker på at regjeringen ikke foreslår økte ressurser til saksbehandling i klareringssaker.
Næringsliv og handel
For 48·Mot 53
Konfliktnivå
Relevans
For 48Mot 53
Stortinget vedtok med 81 mot 19 stemmer næringskomiteens tilråding om at SVs representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene ikke vedtas. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre stemte for tilrådingen, mens SV, Rødt, Senterpartiet og KrF stemte mot. Et mindretallsforslag fra SV, Sp og Rødt om gransking av prisdannelsen i drivstoffmarkedet falt med 48 mot 53 stemmer etter at også FrP og KrF stemte for. SVs og Rødts forslag om en undersøkelse av kjedenes profitt og om tiltak mot profittuttak innen statsbudsjettet for 2027 fikk 10 stemmer.
Koalisjon: Flertallet bak tilrådingen besto av regjeringspartiet Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Mot tilrådingen sto en uvanlig gruppe: SV og Rødt på venstresiden, sammen med Senterpartiet og KrF. Bildet er ikke det samme på de tre voteringene. På mindretallsforslaget om gransking av prisdannelsen brøt FrP og KrF med flertallslinjen og stemte sammen med SV, Sp og Rødt, slik at forslaget bare falt med 48 mot 53 stemmer. De mest vidtgående forslagene om å begrense kjedenes profitt sto SV og Rødt alene om.
Hvem berøres:
BilisterDrivstoffkjedeneNæringstransportForbrukereKonkurransetilsynetFiskeri-, skogbruks- og anleggsnæringen
Konsekvenser:
- Ingen politisk bestilt gransking av drivstoffkjedenes prissetting settes i verk
- Ingen forslag om profittbegrensende tiltak legges frem til statsbudsjettet for 2027
- Eventuell oppfølging av prissettingen ligger hos Konkurransetilsynet innenfor tilsynets ordinære mandat
Økonomisk effekt: Vedtaket bevilger ingen midler; det avviser krav om gransking og om tiltak mot drivstoffkjedenes profitt.
Næringsliv og handel
For 10·Mot 90
Konfliktnivå
Relevans
For 10Mot 90
Stortinget vedtok med 81 mot 19 stemmer næringskomiteens tilråding om at SVs representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene ikke vedtas. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre stemte for tilrådingen, mens SV, Rødt, Senterpartiet og KrF stemte mot. Et mindretallsforslag fra SV, Sp og Rødt om gransking av prisdannelsen i drivstoffmarkedet falt med 48 mot 53 stemmer etter at også FrP og KrF stemte for. SVs og Rødts forslag om en undersøkelse av kjedenes profitt og om tiltak mot profittuttak innen statsbudsjettet for 2027 fikk 10 stemmer.
Koalisjon: Flertallet bak tilrådingen besto av regjeringspartiet Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Mot tilrådingen sto en uvanlig gruppe: SV og Rødt på venstresiden, sammen med Senterpartiet og KrF. Bildet er ikke det samme på de tre voteringene. På mindretallsforslaget om gransking av prisdannelsen brøt FrP og KrF med flertallslinjen og stemte sammen med SV, Sp og Rødt, slik at forslaget bare falt med 48 mot 53 stemmer. De mest vidtgående forslagene om å begrense kjedenes profitt sto SV og Rødt alene om.
Hvem berøres:
BilisterDrivstoffkjedeneNæringstransportForbrukereKonkurransetilsynetFiskeri-, skogbruks- og anleggsnæringen
Konsekvenser:
- Ingen politisk bestilt gransking av drivstoffkjedenes prissetting settes i verk
- Ingen forslag om profittbegrensende tiltak legges frem til statsbudsjettet for 2027
- Eventuell oppfølging av prissettingen ligger hos Konkurransetilsynet innenfor tilsynets ordinære mandat
Økonomisk effekt: Vedtaket bevilger ingen midler; det avviser krav om gransking og om tiltak mot drivstoffkjedenes profitt.
For 49
·Mot 52
For 49Mot 52
For 37·Mot 64
For 37Mot 64
For 31
·Mot 70
For 31Mot 70
For 29·Mot 72
For 29Mot 72
For 35·Mot 66
For 35Mot 66
For 35·Mot 66
For 35Mot 66
For 2·Mot 99
For 2Mot 99
Ikke vedtatt
For 49·Mot 52
For 49Mot 52
Ikke vedtatt
For 43·Mot 58
For 43Mot 58
Ikke vedtatt
For 34·Mot 67
For 34Mot 67
Ikke vedtatt
For 43·Mot 58
For 43Mot 58
For 49·Mot 52
For 49Mot 52
For 20·Mot 81
For 20Mot 81
For 15·Mot 86
For 15Mot 86
For 12Mot 89
Miljø og naturvern
For 17
·Mot 84
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 17Mot 84
Regjeringen la 27. mars 2026 frem Prop. 61 L om ny motorferdselslov som skal erstatte den snart 50 år gamle loven fra 1977. Forslaget gir kommunene større handlingsrom til å regulere motorferdsel lokalt, samler spredte regelverk i én lov, og innfører strengere sanksjoner mot ulovlig kjøring. Loven har skapt sterk debatt: miljøorganisasjoner frykter økt naturslitasje, mens nordnorske fylker og snøscooterinteresser mener loven fortsatt er for restriktiv og sentralstyrt. Saken er til komitébehandling i Stortinget.
Koalisjon: Saken er ennå ikke votert i Stortinget, men debattlinjene er tydelige. Regjeringspartiene Ap og Sp står bak forslaget, men Senterpartiet er internt splittet – Finnmark Sp har vært blant de sterkeste kritikerne av strengere sanksjoner og mener loven er for sentralistisk. FrP vil trolig ønske mer liberalisering og sterkere lokalt selvstyre. SV, MDG og V/KrF forventes å presse på for sterkere naturvernkrav. Høyre har tidligere støttet en helhetlig lovrevisjon. Det er sannsynlig at dette blir en omstridt sak med kryssende konfliktlinjer mellom by-land, natur-bruk og sentral-lokal styring.
Hvem berøres:
SnøscootereiereKommuner med utmarksområderHytteeiere i utmarkReindriftsutøvereBønder og næringsdrivende i distrikteneFriluftsorganisasjonerTuristnæringen i distrikts-NorgeMiljøvernorganisasjonerForhandlere av terrengkjøretøyFunksjonsnedsatte som bruker motoriserte hjelpemidler i utmark
Konsekvenser:
- Kommuner må oppdatere arealplaner og eventuelt gjennomføre konsekvensutredninger for snøscooterløyper
- Snøscootersesongen kan forlenges i mange kommuner avhengig av lokale vedtak
- Strengere sanksjoner mot ulovlig motorferdsel, men lavere straff for uaktsomme overtredelser
- Økt tilgjengelighet for funksjonsnedsatte med motoriserte rullestoler i utmark
- Vårforbudet for motorferdsel i Nord-Norge foreslås opphevet
- Staten beholder inngrepsmulighet overfor kommuner som truer sårbar natur eller reindrift
Økonomisk effekt: Loven medfører økte administrative kostnader for kommunene knyttet til planlegging, konsekvensutredning og tilsyn av motorferdsel i utmark.
Ikke vedtatt
For 44·Mot 57
For 44Mot 57
Ikke vedtatt
For 34·Mot 67
For 34Mot 67
Ikke vedtatt
For 33·Mot 68
For 33Mot 68
Ikke vedtatt
For 29·Mot 72
For 29Mot 72
Ikke vedtatt
For 15·Mot 86
For 15Mot 86
Ikke vedtatt
For 14·Mot 87
For 14Mot 87
Ikke vedtatt
For 10
·Mot 91
For 10Mot 91
Ikke vedtatt
For 10
·Mot 91
For 10Mot 91
Ikke vedtatt
For 8·Mot 93
For 8Mot 93
Ikke vedtatt
For 5·Mot 96
For 5Mot 96
Ikke vedtatt
For 2·Mot 97
For 2Mot 97
For 9Mot 91
KrF-representanter foreslår å innføre en 13-årsgrense for kjøp av smarttelefon i Norge. Forslaget er ikke et bruksforbud, men et kjøpsverbud for barn under 13 år. Bakgrunnen er Medietilsynets tall som viser at over 90 prosent av norske barn har smarttelefon ved 9–10 år, og forskning som knytter tidlig smarttelefonbruk til psykiske helseplager, søvnproblemer og eksponering for skadelig innhold.
Familie og barn
For 24
·Mot 77
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 24Mot 77
Kjersti Toppe (Sp) har fremmet et representantforslag med seks punkter som krever at ideelle barnevernsaktørers andel av institusjonsplasser økes til 40 prosent innen 2030, uten at offentlig andel reduseres. Forslaget ber også om forrang for ideelle ved konvertering av enkeltkjøp, omstillingsstøtte for ideelle og at institusjonsbarnevernet skjermes mot anbud. Stortingets 2018-vedtak om 40 prosent ideell andel innen 2025 er ikke innfridd – andelen var kun 26 prosent ved utgangen av 2025, mens kommersielle aktører sto for 36 prosent. Saken er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet av Kjersti Toppe alene (Sp). Saken er ikke komitébehandlet eller votert, så den endelige partioppstillingen er ukjent. Basert på tidligere posisjoner kan man forvente at SV og trolig Rødt støtter intensjonen om å styrke ideelle på bekostning av kommersielle. Ap har signalisert en mer pragmatisk linje der kommersielle aktører beholdes som nødvendig kapasitet, noe som kan skape spenning. Høyre og FrP har tradisjonelt forsvart private kommersielle aktørers rolle i barnevernet. KrF støttet det opprinnelige 2018-vedtaket. Forslaget kan dermed splitte langs tradisjonelle linjer for/mot kommersiell velferd.
Hvem berøres:
Barn og unge i barnevernsinstitusjonerIdeelle barnevernsaktørerKommersielle barnevernsaktørerAnsatte i barnevernsinstitusjonerBufdir/BufetatKommunale barneverntjenesterFosterforeldreFamilier i kontakt med barnevernet
Konsekvenser:
- Nytt politisk mål om 40 prosent ideell andel innen 2030 dersom forslaget vedtas
- Konvertering av hundrevis av enkeltkjøp fra kommersielle til driftsavtaler med ideelle
- Utredning av etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle barnevernsaktører
- Akuttberedskap skal sikres i offentlig og ideell regi med overkapasitet
- Mulig avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet til fordel for langsiktige kontrakter
- Ideelle inkluderes i omstilling til ny tun-modell (Kvalitetsløftet)
Økonomisk effekt: Staten bruker over 4,8 mrd kr årlig på kjøp av private barnevernstjenester. Forslaget vil endre fordelingen mellom kommersielle og ideelle aktører, med behov for etableringsstøtte og omstillingsmidler.
Familie og barn
For 20·Mot 81
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 20Mot 81
Kjersti Toppe (Sp) har fremmet et representantforslag med seks punkter som krever at ideelle barnevernsaktørers andel av institusjonsplasser økes til 40 prosent innen 2030, uten at offentlig andel reduseres. Forslaget ber også om forrang for ideelle ved konvertering av enkeltkjøp, omstillingsstøtte for ideelle og at institusjonsbarnevernet skjermes mot anbud. Stortingets 2018-vedtak om 40 prosent ideell andel innen 2025 er ikke innfridd – andelen var kun 26 prosent ved utgangen av 2025, mens kommersielle aktører sto for 36 prosent. Saken er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet av Kjersti Toppe alene (Sp). Saken er ikke komitébehandlet eller votert, så den endelige partioppstillingen er ukjent. Basert på tidligere posisjoner kan man forvente at SV og trolig Rødt støtter intensjonen om å styrke ideelle på bekostning av kommersielle. Ap har signalisert en mer pragmatisk linje der kommersielle aktører beholdes som nødvendig kapasitet, noe som kan skape spenning. Høyre og FrP har tradisjonelt forsvart private kommersielle aktørers rolle i barnevernet. KrF støttet det opprinnelige 2018-vedtaket. Forslaget kan dermed splitte langs tradisjonelle linjer for/mot kommersiell velferd.
Hvem berøres:
Barn og unge i barnevernsinstitusjonerIdeelle barnevernsaktørerKommersielle barnevernsaktørerAnsatte i barnevernsinstitusjonerBufdir/BufetatKommunale barneverntjenesterFosterforeldreFamilier i kontakt med barnevernet
Konsekvenser:
- Nytt politisk mål om 40 prosent ideell andel innen 2030 dersom forslaget vedtas
- Konvertering av hundrevis av enkeltkjøp fra kommersielle til driftsavtaler med ideelle
- Utredning av etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle barnevernsaktører
- Akuttberedskap skal sikres i offentlig og ideell regi med overkapasitet
- Mulig avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet til fordel for langsiktige kontrakter
- Ideelle inkluderes i omstilling til ny tun-modell (Kvalitetsløftet)
Økonomisk effekt: Staten bruker over 4,8 mrd kr årlig på kjøp av private barnevernstjenester. Forslaget vil endre fordelingen mellom kommersielle og ideelle aktører, med behov for etableringsstøtte og omstillingsmidler.
Familie og barn
For 19·Mot 82
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 19Mot 82
Kjersti Toppe (Sp) har fremmet et representantforslag med seks punkter som krever at ideelle barnevernsaktørers andel av institusjonsplasser økes til 40 prosent innen 2030, uten at offentlig andel reduseres. Forslaget ber også om forrang for ideelle ved konvertering av enkeltkjøp, omstillingsstøtte for ideelle og at institusjonsbarnevernet skjermes mot anbud. Stortingets 2018-vedtak om 40 prosent ideell andel innen 2025 er ikke innfridd – andelen var kun 26 prosent ved utgangen av 2025, mens kommersielle aktører sto for 36 prosent. Saken er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet av Kjersti Toppe alene (Sp). Saken er ikke komitébehandlet eller votert, så den endelige partioppstillingen er ukjent. Basert på tidligere posisjoner kan man forvente at SV og trolig Rødt støtter intensjonen om å styrke ideelle på bekostning av kommersielle. Ap har signalisert en mer pragmatisk linje der kommersielle aktører beholdes som nødvendig kapasitet, noe som kan skape spenning. Høyre og FrP har tradisjonelt forsvart private kommersielle aktørers rolle i barnevernet. KrF støttet det opprinnelige 2018-vedtaket. Forslaget kan dermed splitte langs tradisjonelle linjer for/mot kommersiell velferd.
Hvem berøres:
Barn og unge i barnevernsinstitusjonerIdeelle barnevernsaktørerKommersielle barnevernsaktørerAnsatte i barnevernsinstitusjonerBufdir/BufetatKommunale barneverntjenesterFosterforeldreFamilier i kontakt med barnevernet
Konsekvenser:
- Nytt politisk mål om 40 prosent ideell andel innen 2030 dersom forslaget vedtas
- Konvertering av hundrevis av enkeltkjøp fra kommersielle til driftsavtaler med ideelle
- Utredning av etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle barnevernsaktører
- Akuttberedskap skal sikres i offentlig og ideell regi med overkapasitet
- Mulig avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet til fordel for langsiktige kontrakter
- Ideelle inkluderes i omstilling til ny tun-modell (Kvalitetsløftet)
Økonomisk effekt: Staten bruker over 4,8 mrd kr årlig på kjøp av private barnevernstjenester. Forslaget vil endre fordelingen mellom kommersielle og ideelle aktører, med behov for etableringsstøtte og omstillingsmidler.
Familie og barn
For 19·Mot 82
Konfliktnivå
Relevans
Sammendraget under ble skrevet før Stortinget stemte over saken. Det kan fortsatt beskrive saken som ubehandlet — se avstemningsresultatet over for utfallet.
For 19Mot 82
Kjersti Toppe (Sp) har fremmet et representantforslag med seks punkter som krever at ideelle barnevernsaktørers andel av institusjonsplasser økes til 40 prosent innen 2030, uten at offentlig andel reduseres. Forslaget ber også om forrang for ideelle ved konvertering av enkeltkjøp, omstillingsstøtte for ideelle og at institusjonsbarnevernet skjermes mot anbud. Stortingets 2018-vedtak om 40 prosent ideell andel innen 2025 er ikke innfridd – andelen var kun 26 prosent ved utgangen av 2025, mens kommersielle aktører sto for 36 prosent. Saken er ennå ikke komitébehandlet eller votert.
Koalisjon: Forslaget er fremmet av Kjersti Toppe alene (Sp). Saken er ikke komitébehandlet eller votert, så den endelige partioppstillingen er ukjent. Basert på tidligere posisjoner kan man forvente at SV og trolig Rødt støtter intensjonen om å styrke ideelle på bekostning av kommersielle. Ap har signalisert en mer pragmatisk linje der kommersielle aktører beholdes som nødvendig kapasitet, noe som kan skape spenning. Høyre og FrP har tradisjonelt forsvart private kommersielle aktørers rolle i barnevernet. KrF støttet det opprinnelige 2018-vedtaket. Forslaget kan dermed splitte langs tradisjonelle linjer for/mot kommersiell velferd.
Hvem berøres:
Barn og unge i barnevernsinstitusjonerIdeelle barnevernsaktørerKommersielle barnevernsaktørerAnsatte i barnevernsinstitusjonerBufdir/BufetatKommunale barneverntjenesterFosterforeldreFamilier i kontakt med barnevernet
Konsekvenser:
- Nytt politisk mål om 40 prosent ideell andel innen 2030 dersom forslaget vedtas
- Konvertering av hundrevis av enkeltkjøp fra kommersielle til driftsavtaler med ideelle
- Utredning av etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle barnevernsaktører
- Akuttberedskap skal sikres i offentlig og ideell regi med overkapasitet
- Mulig avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet til fordel for langsiktige kontrakter
- Ideelle inkluderes i omstilling til ny tun-modell (Kvalitetsløftet)
Økonomisk effekt: Staten bruker over 4,8 mrd kr årlig på kjøp av private barnevernstjenester. Forslaget vil endre fordelingen mellom kommersielle og ideelle aktører, med behov for etableringsstøtte og omstillingsmidler.